Irans regime, rystet av en ny massebevegelse

De siste fire dagene har Iran vært vitne til de mest vidspredde protestene siden revolusjonen i 1979. Selv om protestene enda er mindre i omfang enn «Den grønne bølgen» i 2009 har den spredd seg langt utover de urbane storbyene «De grønne» holdt seg til i 2009. Dette er et gjennombrudd og Irans regime er rystet.

Til nå ser det ut til at protestene har spredd seg til 52 byer i 27 provinser, siden folk gikk ut på gatene i Mashhad den 28. desember. De første protestene var først rettet mot president Hassan Rouhani. I begynnelsen ble de faktisk støttet av Ahmad Alamolhada, en reaksjonær fredagsbønneleder, imam av Mashhad og besørgeren av Imam Reza fondet på 15 milliarder dollar.

Imidlertid ble slagordene raskt snudd mot det geistlige etablissementet. Mashhad, Irans nest største by, har alltid blitt sett på som en konservativ og religiøs by, der den harde-linjas politikere har nytt stor støtte. Iløpet av de siste årene har situasjonen i byen snudd. Faktisk så merkes disse protestene av at de har tatt plass i områder og befolkningslag der regimet tradisjonelt har nytt stor oppslutning.

Den 29. desember, tok flere tusen ut til gatene, og skrek slagord som «Død over Hizbollah», «Seyad Ali [Khamenei] gå, gi fra deg makten» og «Død over den islamske republikken, i den hellige byen Qom, der de største geistlige institusjonene holder sted. Ved et punkt ble også et bilde av Che Guevara sett.

I den nordlige byen Rasht, sang massene «Edle hær, hjelp folket». I Hashtgard, samlet en stor folkegruppe seg, der de ropte «Det eneste målet er regimet, dette er [vårt] siste ord». Andre slagord var rettet mot Irans intervensjoner i Syria, som «forlat Syria, tenk på oss!». I går oppstod de første små protestene i Teheran, hovedsakelig organisert av unge tilhørende Universitetet i Teheran. Et øyenvitne rapporterte i IranWire og forklarer at: «Slagordene var sentrert rund økonomien. Arbeidsledighet, fattigdom og nød har gjort folket desperat. Så rettet slagordene seg til politiske og om borgerrettigheter som retten til å være fri– individuell frihet, rett til å tenke og frihet til menneskegrupper. Universitetstudenter sluttet seg til folket ettersom de selv er en del av folket.» Slagordene i Teheran inkluderte «Død over diktatoren», folket er fattig men mullahene lever som guder» og «Uavhengighet, frihet og iransk republikk. [I motsetning til Islamsk Republikk, Red.]

 
Andre slagord var «Vi dør, vi dør, men vi vil ta tilbake Iran», «Reformister og prinisppalister, historien slutter», «Brød, jobb, frihet», «Studenter og arbeidere foren dere». Politiet slo hardt til mot protestene i Teheran, det rapporteres om minst 200 arresterte. Ettervert spredde protestene seg utover på gatene, ved et sted ble en politibil angrepet og de arresterte ble angivelig satt fri.

I dag skulle protestene i Teheran fortsette.
Samtidig har flere banker, med forbindelser til revolusjonær-garden blitt angrepet, og gjort at politiet har måttet forsterke bankenes sikkerhet rundt omkring i landet.
Også i Izeh har det vært utbrudd av voldelige sammenstøt, der de protesterende sies å ha bortvist all sikkerhetspersonell. To ble drept i disse sammenstøtene. De statlige mediene har så lang rapportert om 10 døde som et resultat av politiets nedslåing. Protestenes omfang har tvunget staten til å vise en mer forsiktig tilnærming for å unngå å provosere fram en større bevegelse.

Men det ser ut til at protestene vil fortsette uansett. Mens protestene i Teheran var liten i starten, er det tegn på at den øker i styrke og at den kan lede til en større demonstrasjon i dag, der det også forventes at nye byer forener seg til protestene.

Protestenes raske spredning kom overraskende på regimet, som nå trøbler med finne et adekvat tilsvar. Etter flere dagers stillhet stod president Hassan Rouhani frem på TV i går. Der han erkjente «folkets rett til å kritisere», på samme tid truet han med at regimet er beredt til slå ned på ethvert forsøk på «vold og ødeleggelse av offentlig eiendom».

Imens har hundrevis av fredelige demonstranter på Universitetet i Teheran blitt slått og arrestert, mens demonstranter drepes andre steder i landet. Liberale «reformister», som Masoumeh Ebtekar har åpenlyst stått frem for en bekjempelse av massene. Disse liberalerne forsvarer demokratiske rettigheter– men bare til det punktet at de ikke brukes til å formulere massenes virkelige aspirasjoner.

Rouhani kom til makten for fire år siden med løfte om forandring. Millioner av mennesker fra alle samfunnslag sluttet seg til hans løfter om å ende sikkerhetsatmosfæren, frigivelse av politiske fanger, økende demokratiske rettigheter, å ende Irans isolasjon og å øke levestandarden. Hans løfte om å ikke bare «snu sentrifugens hjul, men også folkets levestandard» resonerte blant millionene av arbeidere og fattige. Men fire år senere fortsetter folket å slite. Arbeidsledigheten er stabilt økende, selv om inflasjonen er under kontroll, har levekostnadene økt. Videre så vil Rouhani administrasjonen kutte i subsidiene på basisvarer og i stønadene til de fattigste mer.
Hva vi er vitne til nå er et opprør av lagene av: fattige, eiendomsløse, lavere middelklasse og deler av arbeiderklassen. Folket fra de konservative lagene, har holdt hodet lavt i flere tiår, og akseptert tilstanden sin. Mange av de som nå er på gata, kommer fra samme lag regimet ofte har lent seg på. Men det er over nå.
På dette stadiet er slagordene forvirrende, fra økonomiske krav og «død over diktatoren» til lovprisning Reza Khan. Alt dette reflekterer det dyptfølte sinnet mot hele den råtne Islamske Republikken. Folket er sultne og lei arbeidsledighet, inflasjon og korrupsjon. Det fromme og rene coveret de geistlige har dekket seg med er tilsmusset av tiår med et råttent og korrupt styre.

Imens har vestlige regimer og Saudi Arabia, så vell som Israel linjert seg opp der de prøver å vinne på bevegelsen. Donald Trump har tweetet sin støtte for det «iranske folk». Følgelig så følger Trump, Saudi Arabia og Israel en taktikk for regimeforandring. Men folket i Iran har enda ikke glemt den vestlige imperialismens forbrytelser. Den siste, den brutale økonomiske krigen USA har ført mot de iranske masser.
Hva som hender videre etter idag, er ikke klart. Det er mulig at bevegelsen midlertidig dør ut. Men en ting er klart: Dette er starten på gjenoppvåkningen av Irans revolusjonære masser. Et nytt lag har entret scenen og regimets krise går dypere. Dette er de første skjelvende til store historiske hendelser som vil sende sjokkbølger gjennom hele regionen og radikalt endre klassenes maktbalanse.