IKEA tilhører arbeiderne – ikke Kamprads sønner!

Oversatt fra originaltekst på http://www.marxist.se/ikea-tillhor-arbetarna-inte-kamprads-soner (originalt publisert 05.02.2018)

Ingvar Kamprads død er blitt fulgt av ukritiske hyllestrapporter i media. Politikere har snakket om hans «unike gjerning» (Ulf Kristersson) og beskrevet ham som en «unik entreprenør … hvis livsverk vil leve videre» (Jonas Sjöstedt). Alle synes å elske Kamprad, entreprenøren som setter lille Sverige på verdenskartet.

I lang tid har en mytologisk saga blitt bygd rundt Ingvar Kamprad – et navn som har blitt synonymt med ideen om «det svenske». Hans eksempel vil lære oss at med «gode ideer», «entreprenørskap» og «hardt arbeid» kan alle bli kapitalister.

Akkurat som Apples Steve Jobs, vil bokhandlere nå bli fylt med bøker om hans store geni. Dette er den viktigste myten det kapitalistiske systemet har: at den «flittige arbeideren» kan stige i gradene i den hierarkiske sosialpyramiden.

Sannheten er at Kamprad ikke startet fra «bar bakke». Tvert imot kom han fra en rik tysk godseierslekt. Han mottok tidlig hjelp på sporene med sin «entreprenørånd» av en tante som kjøpte tannstikker for unge Ingvar som solgte dem videre.

Han var godt bevart fra en tidlig alder, og i motsetning til mange arbeidere fikk han en god videregående opplæring i Göteborg. Startkapital var det ikke noe problem å skaffe seg.

Eller som noen påpekte: Han startet med to tomme hender og en feit lommebok.

Nazismen

Ingvar Kamprad var også en åpen nazist. Han var nesten alene i disse sympatiene i den svenske herskerklassen, som hadde gledet seg over hvordan Hitler knuste den tyske arbeiderbevegelsen. Men i motsetning til mange av hans andre venner i den herskende klassen, var Kamprad å regne for en småborger uten oppdragelse, som ikke lærte å håndtere sine politiske meninger og synspunkter på en diskret måte.

Ingvar Kamprad ble medlem av den fascistiske Nysvenska-bevegelsen og den nazistiske Svensk sosialistisk samling. Der bidro han som et aktivt medlem. Han bidro regelmessig med kontantbidrag og arbeid. Han roste Adolf Hitler og kjøpte nazistisk litteratur. Sikkerhetspolitiet etablerte en spesiell enhet for å holde styr på nazist Kamprad.

Da det ble mindre hensiktsmessig å være nazist, forlot han nazistbevegelsen. De siste dokumenterte kontaktene fant sted på 1950-tallet.

Men Kamprad hadde blitt nær venn av Per Engdahl, som var en fremtredende personlighet og pioner i den fascistiske bevegelsen i Sverige. Engdahl ble invitert som gjest i Kamprads bryllup. Da alt dette ble oppdaget i 1994, hevdet han at det bare var et spørsmål om en ungdoms synder. Men i 2010 tok Kamprad igjen bladet fra munnen om disse kontaktene: «Per Engdahl var en flott person, det vil jeg stå ved så lenge jeg lever.»

Som kapitalist var Ingvar Kamprad en av Sveriges viktigste personligheter blant herskerklassen. Og ingen mistillitsstemme eller skandale i hele verden kan knekke den kraften som en kapitalist har. Han hadde makt på grunn av sitt enorme eierskap av kapital. Derfor beholdt han sin makt til tross for disse skandalene.

Stormrik på utsugning

Ifølge Dina Peng utgjorde Kamprads formue i 2016 610 milliarder kroner. Hele svenske statsbudsjettet utgjør 920 milliarder kroner.

Gjennom hele historien har de herskende klassene alltid tatt til seg samfunnets rikdom på bekostning av de undertrykte klassene. I kapitalismen, forklarte Marx, må lønnstakere gjennom «frivillig» lønnsarbeid – fordi vi ikke eier bedriftene, må vi selge vårt arbeid til de som gjør det.

Det er ikke Ingvar Kamprad selv som konstruerte, bygde, transporterte og solgte alle møbler. Det er selvsagt pga. arbeidstakerne som skaper all formue at han kan bli rik og trives godt.

Både Kamprad og IKEA har lurt seg unna skatt på diverse avanserte måter. Det kom frem at den Kamprad-eide Ikano Fastighets AB for eksempel ble brukt til å lure seg unna skatt ved den store Panama-lekkasjen i 2016. IKEA har tidligere blitt beskyldt for å holde tilbake 10 milliarder i skatt mellom årene 2009-2014. Det er verdt å huske at dette er noe som går direkte på bekostning av samfunnet, bl.a. gjennom omsorgsarbeidernes stadig umulige arbeidssituasjon, ettersom «det ikke er penger.» Folk risikerer livet mens de venter på nødvendige operasjoner på grunn av «ressursmangel». Og så videre.

IKEA driver en aktiv anti-fagforeningspolitikk, for eksempel i Vancouver, Canada, og St. Petersburg i Russland ( «Det er ren unionbusting», Kollega den 13.01.2014). De har brukt transporter til sine varer som er outsourcet til selskaper i Øst-Europa, der lastebilførere tjener 200 euro i måneden og ikke kan møte sine familier i flere måneder. (Se klippet «IKEA`s New Product – EXPLOITED truckdriver!» På Youtube.) Listen kan gjøres mye lengre.

Ingvar Kamprad er en person som har blitt styrtrik på å utnytte millioner av andre mennesker og deres nød. Hans rikdom har bygget på vanlige arbeideres blod, svette og tårer – på godt norsk en ren utnyttelse av andre mennesker.

Kamprads «gode ideer»

Kamprad har blitt æret for sine gode ideer. Men sannheten er at IKEAs viktigste innovasjoner kommer fra selskapets ansatte. De flate pakkene som ble så sterkt forbundet med IKEA og Ingvar Kamprad er et godt eksempel på dette. Ifølge en rapport i Ny Teknik fra 2006 er det designeren Gillis Lundgren som skulle bli hedret for denne oppfinnelsen fremfor Ingvar Kamprad.

Bare sett opp en IKEA-katalog og gjett hvor mange av alle produktene han skapte, og hvor mange som ble skapt av de ansatte. Ingen selskap kan bygges på èn persons geni, men IKEA består for tiden av over 150 000 ansatte (og utallige andre gjennom årene) som jobber sammen for å få all denne virksomheten til å skje.

I tillegg skal det legges til at IKEA kun kunne vokse ved å smadre ut andre mindre selskaper, hvor alle – med gode eller dårlige ideer – mistet jobben. Resultatet er en fullstendig ensartethet i det kapitalistiske landskapet. I kapitalismen er både design og arkitektur kunstformer som er tragisk berøvet – eller bare reservert for en ekstremt liten rik elite som har råd til å betale for seg selv. Resten av oss vil gjerne prioritere å ha råd til et IKEA-kaffebord til kr.199,- som går i stykker etter bare noen få år.

Kamp mot kapitalisme

Hver gang en rik person går bort, blir det etterfulgt av store medierapporter. Men i 2017 mistet 49 svenske arbeidstakere livet uten å få en lignende hyllest. Antallet døende pga. yrkesrelaterte sykdommer er mer enn doblet for bare kort tid siden. Men varehusarbeidere, lastebilsjåfører og butikkassistenter dør alltid navnløse, forutenom for sine nærmeste. Derfor ønsker vi nå å huske alle de arbeiderne som årlig sliter ut kroppen sin, og i noen tilfeller setter livet på spill ved byggingen av dette samfunnet.

For vår del betyr ikke Kamprads død at vi sørger mer enn vanlig. Men vi er heller ikke glade. Kamprads makt og rikdom vil bli arvet til hans tre sønner. De, som sin far, fortsetter å leve i overflod på bekostning av andre.

Kampen mot det kapitalistiske systemet må derfor fortsette. Vi er ikke fornøyd med smulene fra herskernes bord: IKEA skal umiddelbart nasjonaliseres under arbeidernes kontroll! IKEA tilhører de arbeidstakere som bygde selskapet!

Vi ønsker ikke å feire før den siste kapitalistiske parasitten ikke lenger kan leve på andres arbeid. Når arbeiderklassen, som er den eneste kreative og skapende klassen i samfunnet, ønsker å ta makten fra storbedriftene, monopoler og banker, og etablere sitt eget styre, først da vil vi feire, men ikke før. Et nytt, rettferdig og høyere form for utviklet samfunn kan da ta form, nemlig: sosialismen. Når dette skjer, åpner vi champagnen.