Oversettelse fra: https://www.marxist.com/china-jasic-workers-struggle-reveals-rising-class-tensions.htm

I begynnelsen av juni i år forsøkte arbeidere fra den kinesiske produsenten av sveiseutstyr, Jasic Technologies i Shenzhen å opprette en lovlig fagforening som beskyttelse mot kronisk dårlige arbeidsforhold og en brutal ledelse.

Arbeiderne viser til at de har blitt regelmessig utsatt for illegale bøter og fått for lite utbetalt i trygd. Hendelsene er ganske fremstående i og med at Jasic er et stort, børsnotert selskap som fikk jobben med å produsere utstyr for konstruksjonen av “Fuglereiret”, OL-stadion i Beijing 2008. Jasics formann Pan Lei er også beleilig valgt til Shenzhens representant i Kinas Nasjonale folkekongress.

I begynnelsen forsøkte arbeiderne i Shenzhen å organisere seg i samsvar med kinesisk lovgivning og de fikk til og med tillatelse fra Kinas eneste offisielle og juridiske fagforening (ACTFU) til å sette igang organisasjonen. Etter at ledelsen fikk nyss om dette kalte de inn til et møte med arbeidernes representanter under selskapets betingelser, og de fikk effektivt fryst ut de mest aktive arbeiderne.

Samtidig har aktive arbeidere blitt utsatt for vilkårlig vold eller blitt sparket av ledelsen. Misfornøyde med disse hendningene gikk en gruppe arbeidere til den lokale politistasjonen for å protestere mot behandlingen, der de i stedet ble arrestert av politiet. Det var da ACFTUs lokale forening trakk tilbake støtten og dermed gjorde foreningen ulovlig.

Studenters Solidaritet

Med dette begynte hendelsene å få venstreorienterte aktivisters oppmerksomhet. En gruppe maoistiske studenter reiste til stedet for å vise solidaritet, en handling verdsatt av arbeiderne. Imidlertid reagerte myndighetene med angrep der alle aktivistene ble fengslet. Politiet gikk til og med til angrep på oppholdsstedene til studentene i opprørsutstyr og arresterte dem og tvang foreldre og professorer til et lokalt hotell for å gå gjennom et foreldrekurs for å tvinge dem til å få studentene vekk fra solidaritetshandlingene. Som en protest startet fem av studentene en sultestreik.

Anklagene studentene ble utsatt for fikk latterlige dimensjoner. En av de mest fremtredende studentaktivistene, Yue Xin, ble anklaget for å «støtte taiwansk selvstendighet» på grunn av et påstått bilde hun tok med Taiwans DPP-politiker og nåværende president Tsai Ing-wen. Yue er ikke taiwansk, og ingen av hennes aktiviteter har noe å gjøre med Taiwan. Hun fikk imidlertid oppmerksomhet for at hun ledet an i en sak mot Peking Universitetet, og der det krevdes at universitetet skulle undersøke anklagene om voldtekt som hang over en professor.

Til dags dato er fortsatt rundt 70 arbeidere og deres støttespillere arresterte eller utsatt for strenge restriksjoner på frihetene sine. Siden utbruddet har denne hendelsen fått stor oppmerksomhet for all brutaliteten arbeiderne har møtt i kampen for egne rettigheter. Mange solidaritetshandlinger i og utenfor Kina har spontant sprunget opp der det  kreves at det styrende kinesiske kommunistpartiet retter opp situasjonen og frigjør alle arresterte.

Krise i det kinesiske samfunnet

Denne utviklingen har vi marxister forventet. Vi har konsekvent ført perspektivet om at restaureringen av kapitalismen i Kina uunngåelig ville føre til en styrking av arbeiderklassen og en intensivering av kampen mot det kapitalistiske systemet. Faktisk har Kina i løpet av de siste tiårene ikke vært fremmed for sporadiske og voldsomme streiker, fra gruvestreiken i Shuangyashan i 2015 til Walmart-arbeidernes forsøk på å organisere seg i 2016. I år har det imidlertid vært en markert økning i forsøk på å lansere landsdekkende streiker. Samtidig med Jasics arbeiderne, har vi opplevd en kranoperatør streik, en lastebilfører streik, Meituan-matleveranse streiken og Dee Dee-førernes streik og utallige andre ikke-rapporterte streiker.

Etter en periode med vekst står den kinesiske kapitalismen nå overfor en nedgang, med en langvarig økonomisk krise i horisonten. Streikebølgen er knyttet til de siste årenes nedgang i økonomien, og av strukturelle endringer som at industrisektoren er relativt svekket i forhold til tjenestesektoren. En av faktorene som utløste JASIC-kampen er «en nedgang i den urbane utviklingen i Shenzhen, parallelt med stadig mer usikre arbeidsforhold,» som “The Nation” rapporterte.

Selv om studenter og middelklassen isolert fra arbeiderklassen i seg selv ikke har noen spesiell makt, fungerer de som sensitive barometre for klassekampen. Det landsdekkende omfanget kampen har, gjenspeiles i at studenter fra eliteuniversiteter langt fra hverandre: fra Peking Universitetet, Tsinghua Universitetet i Beijing og Nanjing Universitetet på østkysten til Sun Yat-sen Universitetet i sør deltar i kampen.

Det er også verdt å merke seg at noen studenter har fulgt strategien med å “salte” arbeidsplasser: der de oppgir ambisjonene sine som småborgerlige funksjonærer under dagens kapitalistiske system mot å få fabrikkjobber og agitere blant arbeiderklassen. Det faktum at privilegerte studenter har valgt bort velstående fremtidsutsikter til fordel for klassekampen indikerer at den kapitalistiske krisen skaker hele det kinesiske samfunnet og påvirker alle klasser.

Studentenes taktikk og modighet er prisverdig. De har lyktes i å danne forbindelser med Jasic-kampene. En 27 år gammel arbeider fra det sentrale Kina i Hunan-provinsen, som nylig ble løslatt av Shenzhen-politiet, sa at han var overveldet over støtten. «Hvis det ikke var for dette, ville jeg nok aldri ha møtt en Tsinghua eller Peking U-student i mitt liv,» sa han. En potensiell sammenslåing av studentbevegelsen med arbeiderklassen utgjør en alvorlig trussel for den kinesiske kapitalismen, det er derfor regjeringen forsøker å splitte studentene og arbeiderne.

Ingen illusjoner i KKP

Snuoperasjonen til ACFTU og oppførselen til de kinesiske myndighetene er intet mindre enn kriminelt. Det var bare i fjor, under den 19. partikongressen, at Xi Jinping bekreftet at Kina er “proletariatets og bøndenes diktatur.» Opptredenen ovenfor jasic arbeiderne viser at det er det stikk motsatte som er tilfelle, at Kina i dag er et diktatur underlagt et parti som støtter seg til den kapitalistiske klassen.

Videre entret en gruppe pensjonerte KKP-kadre og tjenestemenn fra en eldre generasjon scenen for å vise solidaritet med bannere som «senior kadre står sammen med arbeiderne!» Deres tilstedeværelse indikerer at spørsmålet om statens makt, KKPs rolle, og betydningen av Xi Jinping-administrasjonen, sprer seg, selv blant deler av basen i partiet. Et representativt eksempel er Zhang, en tidligere avdelingsleder for en høytstående tenketank med 47 års ansiennitet i partiet. Hans tilstedeværelse i protester er bekreftet av en video lagt ut på Twitter og en nyhetsrapport. Dette er både en refleksjon over hvordan kapitalismens krise påvirker borgerlige funksjonærer, men også en farekilde over hvordan andre klassers idéer presses ned på arbeiderklassen.

Aktivister har også skrevet brev direkte til Xi Jinping, og oppfordret ham til å gripe inn på vegne av arbeiderne og siterer Xis arbeide i Liangjiahe som et positivt eksempel, samt at det sendes petisjoner til statlige institusjoner som ACFTU og All Kinas kvinne Federasjon.

Vi sympatiserer fullt ut med aktivistene som ikke gis muligheter til å erklære sine fullstendige mål, og med slagordene med fokus på at «organisering av fagforeninger ikke burde være ulovlig i henhold til KKPs egne lover» som en forståelig beskyttelse mot forfølgelse. Men vi må også være tydelige på at det er en underliggende grunn til at KKP ikke har til hensikt å tillate uavhengige foreninger. En grunn som går utover at et «korrupt politivesen» blir kjøpt opp av enkelte sjefer, som noen bannere hevdet.

Hyper-utnyttelsen av arbeidere som garanteres av underkastelsen til statskontrollerte fagforeninger, er en viktig bidragsyter til de store profittratene kinesiske kapitalister høster. I tillegg er det også en politisk dimensjon: En eventuell utfordring til ACFTU, som er sammensmeltet med staten og partiet, stiller spørsmålet om hvilken klasse som skal styre samfunnet.

Undertrykkelsen

Den økonomiske kampens inntog i det politiske planet er allerede anerkjent av staten ved deres angrep og raid mot maoistiske publikasjoner og mot Hong Kong-baserte NGOer. Bortsett fra brutal undertrykkelse, brukes strategien med å sluse arbeidere inn i apparatet. Dette gjelder spesielt for regionale tjenestemenn med egne problemer med staten, som går utenom arbeiderinteresser. Som The Nation rapporterte tidligere, har «røffe arbeidere med suksess kjempet frem innrømmelser ved aktivisme, noen ganger med støtte fra lokale tjenestemenn med interesse for å fjerne dårlige sjefer.» ACFTU har også brukt appeller fra grasroten til preventivt å ‘organisere’’ uorganiserte arbeidere som et ytterligere middel til å styre dem inn i apparatet.

Enhver politisk kamp åpner komplekse spørsmål om teori og ideologi. Her kan vi se påvirkninger fra to retninger. Den første fra liberale intellektuelle som har dukket opp med støtte, og tilbyr råd som ubetinget respekt for loven. Den andre, fra tilstedeværelsen av velorganiserte maoistiske grupper som er ekte, heroiske og selvoppofrende. Demonteringen av planøkonomien førte til at det sosiale sikkerhetsnettet gikk i oppløsning, et progressivt utfall fra 1949-revolusjonen. Det er helt forståelig at radikaliserte unge ser til maoismen som en måte å komme tilbake til de «gode gamle dager» på. Imidlertid må vi være forsiktige med å ikke la nostalgi for gamle slagord føre til at arbeiderklassens interesser blir sammenflettet med de tomme setningene til KKP og Xi. Når det er sagt, samtidig som vi er uenige med den maoistiske ideologien de samler seg bak, er de arresterte arbeiderne og studentene soldater i arbeiderklassens kamp. Av denne grunn har marxister en fullstendig solidaritet med dem.

Fremfor alt er oppgaven til de kinesiske arbeiderne å danne uavhengige fagforeninger som de selv må drive demokratisk. Hverken KKP, ACFTU, Xi eller «opplyste» lokale tjenestemenn kan stoles på. Aktivister må forstå at enhver kamp som utfordrer kapitalistenes økonomiske makt, vil uunngåelig ryste systemet, og alltid føre til aggresjon fra hele statsapparatet og ikke bare fra noen få dårlige epler. Det er bare denne bevisstheten som kan gjøre arbeiderne fullt ut forberedte på hva som kommer fremover.

Frigi aktivistene! Skriv under petisjonen!

Nylig ble IMT invitert til å undertegne den globale petisjonen som krever frigivelsen av de arresterte jasic arbeiderne og andre aktivister, organisert av Jasic Worker Solidarity. Vi støtter helhjertet petisjonens krav i solidaritet med arbeidere og unge i Kina. Vi oppfordrer sosialister og progressive arbeidere rundt om i verden til å signere denne petisjonen og ta steg som viser solidaritet og samler styrke bak kravene til det kinesiske kommunistpartiets regjering.

Nedenfor reproduserer vi hele teksten til petisjonen:

—

Global Call on China to Release Arrested Workers, Activists and Students in Jasic Struggle: To the Chinese Government and the All-China Federation of Trade Unions

Please join us in signing and sharing this petition to call for the immediate release of the workers and their student allies unjustly arrested for union organising and solidarity actions at Shenzhen Jasic Technology in China since July 2018.

Since July, more than 70 workers, activists and students had been harassed, assaulted or detained. So far:

– 4 workers have been charged with criminal offence awaiting trial;

– 2 workers and 6 activists, currently in detention, are at high risk of facing criminal charge;

– Released student supporters are disciplined by their colleges, under police surveillance at home.

This is the most severe repression against workers and labour activists in China since a crackdown on labour rights organisations in 2015.

We, the undersigned, support the right of Chinese workers to organise unions, and the right of their allies to express solidarity, and demand the Chinese government:

#Release all detained workers, reinstate their jobs and recognise their right to unionise;

#Release all detained student supporters, and protect them from retaliation;

#Release all detained labour rights group staff.