Den chilenske delen av International Marxist Tendency (IMT) fikk et brev fra det nasjonale styret i fagforeningen SINACIN, der de ønsket støtte i å løse en konflikt med det norsk statseide selskapet Statkraft.
Torsdag 5. august demonstrerte en delegasjon arbeidere utenfor den norske ambassaden i Chile, med håp om at den norske konsulen kunne hjelpe til med å få igangsatt et møte med arbeiderne og Statkraft.
Statkraft etablerte seg i Chile i 2014 og har flere prosjekter innen vannkraft, vindkraft og solkraft, selskapet har som uttalt mål å bli den største produsenten av fornybar energi i Chile innen 2026, og å øke produksjonen 10 ganger.
Arbeidskonflikten er relatert til «Los Lagos» prosjektet i Pilmaiquén elven sør i Chile. Prosjektet startet i 2019. Men tre år tidligere i 2016 ble Statkraft nødt til å stanse et annet prosjekt i elven, da byggingen av dammen affekterte et seremonielt sted for urbefolkningsgruppen mapuche-williche. Nå hevder selskapet at de i konstruksjonen tar hensyn til lokalsamfunnenes behov.
Årsaken til den nåværende konflikten skyldes at det utførende selskapet Consorcio BOV SPA har etter Statkraft sine instrukser ensidig endret skiftordningen fra å ha en turnus på 14×14 til en turnus på 10×5, i tillegg har det utførende selskapet opphevet alle koronatiltakende, noe som har opprørt arbeiderne. SINACIN forklarer at 10×5 skiftet ikke gir en adekvat hvile for arbeiderne grunnet den avsidesliggende beliggenheten til prosjektet. Samtidig er dette skiftet mer eksponerende for smitte fra covid-19.
Da det ble kjent at selskapet ville endre skiftet fra 14×14 til 10×5, ønsket arbeiderne et møte med ledelsen i Statkraft, men hittil har ikke Statkraft villet inngå i møte med arbeiderne. Lederen i fagforeningen, SINACIN, forteller at det ble sendt et brev til den norske ambassaden i Chile, der de uttrykte et ønske om hjelp til å få i gang en dialog med Statkraft, det har de enda ikke fått svar på. Videre forteller han at «vi har hatt totimers møter hver dag. Samlinger. Noe som avbryter prosessen på jobben. Men vi har ikke gjort noe mer utover det enda. Vi utelukker ikke å gjøre andre ting. Vi sier at vi er en fagforening som snakker mye, at det er veldig fint å kunne nå en forståelse. Men vi har ikke glemt å slåss».
I Norge tok kamerater i Sosialistisk Revolusjon kontakt med El og IT-forbundet som organiserer ansatte i Statkraft. Forbundet tok situasjonen umiddelbart opp med ledelsen i Statkraft, som meddelte at de hadde reversert skiftet, uten å understreke at skiftet de hadde reversert var fra 14×14 til 10×5. Det førte til at El og IT-forbundet antok at saken var løst. Det viste seg imidlertid at Statkraft hevdet at 14×14 skiftet var midlertidig som en konsekvens av covid-19 situasjonen. Men som lederen i SINACIN forklarer så er det riktig at «den første kontrakten arbeiderne signerte var 10×5, men den var ikke forhandlet frem. Under forhandlingene foreslo vi 1×1, som på den tiden innebar 10×10. Men gitt covid-problemet, og for å ta vare på våre ansatte, kom vi sammen med selskapet om å endre kontraktene til 14×14. Derfor er kontraktene i øyeblikket alle på 14×14. Dersom selskapet ønsker å legge dette frem på en annen måte, er det ikke sant.»
Videre forteller SINACIN, der foreningen henvender seg til arbeidere i Statkraft og andre organisasjoner i Norge, at «først bør de vite at det vi kjemper for er rettferdig. Gitt avstanden til arbeidet, tillater 14×14-dagen oss å ha bedre hvile. For det andre bør de vite at det vi ber om er å ta vare på våre arbeidere. At tiltakene som selskapet søker er å spare penger. De sier at covid er borte. Med andre ord, vi er tilbake til det normale… Det som er tilfellet er at en kontrakt blir ensidig pålagt oss, vi blir bedt om å enten signere kontrakten på 10×5, eller å gå. Det er med andre ord utpressing.»
Statkraft hevder å være et bærekraftig selskap, men disse hendelsene viser at såkalt grønn kapitalisme bare er en fasade. Utviklingen av fornybare energikilder kan ikke tillates å forverre arbeidsbetingelser, samtidig kan vi ikke tillate at slike prosjekter begrenser lokalsamfunns rett til egne land og vannkilder. Den grønne kapitalismen er ingen løsning, det er bare enda en fasade for utnyttelse og berikning for en liten minoritet. Nå befinner vi oss midt i en økologisk og klimatisk krise, det som behøves er en retningsplan for energisektoren og at arbeiderklassen retter økonomien etter majoritetens behov. Med dette perspektivet er internasjonal solidaritet en nøkkel for å styrke arbeiderklassens organisasjoner.