Den tredje september gikk over 220 arbeidere i kultursektoren representert av 3 fagforeninger (NTL, Fagforbundet, Creo) ut i streik for bedre pensjonsordning. Fra og med 8. september sluttet over 200 arbeidere i byer som Stavanger og Kristiansand seg til streiken, antallet streikende økte til 435. Pensjonsordningen arbeiderne har, som ble avtalt i 2016, er innskuddspensjon. Arbeidsgiverne, organisert i Spekter, presenterte denne pensjonsordningen som «midlertidig», som et resultat av den tøffe økonomiske situasjonen kultursektoren befant seg i. I virkeligheten har dette ikke vært annet enn et innstramningstiltak, som setter kostnadene på arbeidernes skuldre, og skaper ytterligere ulikhet mellom menn og kvinner på arbeidsplassen.

Kultursektoren har befunnet seg i en langvarig og smertefull krise i årevis, takket være nesten et tiår med konservative budsjetter, kutt og pandemien har kostet kultursektoren milliarder. Som alltid er det arbeiderne som betaler for krisene, enten det er gjennom pensjon, lønn eller arbeidsforhold.

Kravene

Konflikten går helt tilbake til 2016, og er et kumulativt resultat av mange år med løgn, brutte løfter og angrep fra sjefene. “Arbeidsgiverne har i realiteten bedt om denne streiken i mange år. Nå har de fått den”, som nestleder i LO Lise Olsen sa det.

Arbeidere har påpekt at ledelsen organisert i Spekter ikke har levd opp til løftene som ble gitt i den opprinnelige avtalen, som var at den nye pensjonsordningen skulle fortsette å være livslang, og lik, uavhengig av kjønn. I stedet har de fått en avtale som ikke bare var verre enn før, men som har vært gjeldende i 5 år.

Pensjonsordningen går verst utover kvinner, da de i gjennomsnitt lever lenger enn menn, noe som innebærer at pensjons summen blir fordelt over flere år for kvinner. LO uttaler at “Differansen vil utgjøre over 1.000 kroner i måneden, eller i alt over 400.000 i løpet av tida fra hun går av med pensjon til hun oppnår forventet levealder”. En mannlig arbeider uttalte til Fagbladet at “Jeg vil få 400.000 kroner i året utbetalt de første ti årene. Etter det faller pensjonsutbetalingen ned til 200.000 kroner. Det er en vesensforskjell ”. Noen arbeidere har spøkt om at en tidligere grav gir bedre pensjon!

De streikende arbeiderne krever en «hybridpensjon», en pensjonsordning som mikser elementer av innskuddspensjon og ytelsespensjon. Grunnen til dette kravet er at ledelsen da må dekke mer av kostnadene knyttet til pensjonsordningen, de er kjønnsnøytrale og livsvarige.

Spekter har ifølge LO vist absolutt ingen vilje eller lyst til å snakke med de streikende arbeiderne, og fremstiller dem i media som irrasjonelle, og fortsetter å hevde at de ikke har ignorert fagforeningens krav. De hevder også at en hybridpensjon vil være verre, og at den er dyrere.

Til å begynne med vil ingen arbeider streike for en verre avtale, og en hybridordning er ikke nødvendigvis dyrere. Grunnen til at ledelsen går imot det er fordi dagens pensjonsordning legger byrden og kostnaden helt over på arbeiderne. Kort sagt, sjefene har fått arbeiderne til å betale for krisen i kultursektoren gjennom pensjonsordningen. 

Picket linjer betyr ikke kryss!

I et skammelig forsøk på å undergrave streiken, har arbeidsgiverne på DNS ​​og Operaen brukt streikebrytere for å holde driften i gang. Streikebryteri er en krigserklæring mot de organiserte arbeiderne.

Begge selskapene endret arbeidstiden da arbeiderne gikk ut i streik slik at arbeidsoperasjoner som omfattes av streikende ville bli dekket av streikebrytere. Selv om ledelsen benekter bruk av streikebrytere og hevder at dette er i samsvar med kontrakten deres, balanserer de på lovens gråsoner. Det er en tynn begrunnelse for kriminalitet på arbeidsplassen og ulovlig undergraving av streiken.

Dersom streikebrytere får lov til å krysse streikelinjen, vil det la ledelsen splitte arbeidere og demoralisere de streikende. Ved å hjelpe ledelsen forhindrer streikebryterne at arbeidernes krav får gjennomslag. Streikebryterne vil få sine sølvpenger. Men deres lykke vil være kortvarig. De vil bli uglesett av organiserte arbeidere, og isoleres på arbeidsplassen. 

Arbeidere må benytte seg av alle mulige tiltak for å bekjempe streikebryteriet. Vi har ingen sympati med streikebrytere, de sviker medarbeiderne og seg selv ved å hjelpe ledelsen med å sabotere en streik. Streikelinjene skal ikke krysses: ingen streikebryter skal kunne krysse streikelinjen, og arbeiderne må strengt håndheve dette om streiken skal nå frem.

Den beste måten å bekjempe streikebyteriet på er å spre streiken og utvide streikelinjen. Etter hvert som streiken vokser og får tillit, er det vanskeligere og vanskeligere å finne villige streikebrytere, og kanskje kommer streikebryterne over på streikernes side. Vi har allerede sett store tilfeller av solidaritet fra den arbeiderbevegelsen. Heisarbeiderforbundet har for eksempel nektet å reparere noe mens arbeiderne streiker. Dette er et eksempel på arbeiderklassesolidaritet som hele arbeiderbevegelsen bør følge.

Dette bør utvides til en arbeiderboikott av alle kulturinstitusjoner i streik. Fagforeninger bør håndheve en kollektiv boikott, både å nekte å tilby tjenester og nekte å delta på disse institusjonene. Trine Lise Sundnes fra AP gjentok denne følelsen på et stevne torsdag: “Jeg anbefaler arbeidsgiverne å gå tilbake til forhandlingsbordet, og oppfordrer alle til å holde seg unna kulturinstitusjonene til konflikten har funnet sin løsning”. Dette må oversettes for ord til handlinger gjennom en fagforeningsomfattende boikott av alle berørte kulturinstitusjoner!

Seier til de streikende!

Torsdag marsjerte over 400 arbeidere, sammen med støttespillere fra arbeiderbevegelsen, i Oslo og endte opp på Operaen. Kravene var: “Livslang pensjon! Ingen kjønnsdiskriminering! ”. Denne streiken må sees på som en del av kampen mot innstramminger og det nedadgående presset på arbeidsforholdene som norske arbeidere har møtt de siste tiårene. Kultursektoren har blitt krympet hvert år grunnet kutt fra regjeringens side, ettersom kultur anses som «uviktig» i vanskelige tider. De er mindre opptatt av de som jobber på operaen enn overskuddet til eierne. Kapitalismen ødelegger ikke bare kulturen, men ødelegger også de arbeiderne som gjør kulturen mulig. Hvis vi skal ha en kulturindustri uten «dukkehjem»-forhold, der kulturen virkelig er sosial og fri for profittmotivet, må kulturen tas ut av markedet og settes under demokratisk kontroll.

Vi i Sosialistisk Revolusjon gir vår fulle støtte til de streikende, og oppfordrer alle våre lesere og støttespillere til å støtte streiken. Det er de rike og lederne, ikke arbeiderne, som må ta regningen!

Livslang pensjon! Ingen kjønnsdiskriminering!

Nei til streikebryteri!

For en arbeiderboikott av teatre og operaer!