I år ble kvinnedagen markert på usedvanligvis. Bank of England anslår at den økonomiske krisen som herjer verden, er den verste på 300 år. Millioner har blitt arbeidsledige, over 2 millioner liv har gått tapt som følge av pandemien, og det kapitalistiske systemet har forlenget pandemien og krisen, ved at kapitalistene prioriterer kortsiktig profitt fremfor helse. Som for alle andre kriser legges en ekstra bør på skuldrene til arbeidende kvinner, som alltid er de første ofre for innstramminger og kutt. Krisen vil sannsynligvis forverre forholdene for yrkesaktive kvinner. Nødvendigheten for et revolusjonært program for kvinnebevegelsen har aldri vært større.

Pandemien og arbeidende kvinner

Kvinner undertrykkes dobbelt under kapitalismen: som arbeidere, så vel som kvinner. Kapitalismen er som system basert på utnyttelse og undertrykkelse; på arbeidsplassen, og kvinner møter også dette i hjemmet. Kvinnedominerte sektorer i økonomien, som detaljhandel og velferd, har blitt hardest rammet av den økonomiske krisen. Kapitalismen truer med å ta tilbake den hardt opptjente sosiale fremgangen som arbeidende kvinner har vunnet de siste tiårene, fordi den ødelegger de materielle forholdene for at disse rettighetene skal kunne nytes. Det er en ting å ha en lov som proklamerer likhet mellom menn og kvinner, og en annen ting er den materielle virkeligheten. Det er bare gjennom en samlet kamp av alle undertrykte og arbeidere at det patriarkalske kapitalistiske systemet kan styrtes.

Kvinneundertrykkelse, som annen undertrykkelse er lønnsomt og nyttig for kapitalistklassen. Å ha et lager av usikker og dårligere betalt arbeidskraft lar dem ikke bare trekke ut større profitt fra halvparten av arbeiderklassen, men det lar også kapitalistene splitte og herske arbeiderklassen, sette arbeidende menn og kvinner opp mot hverandre, og senke lønnen for alle. På toppen av dette kan kvinnens rolle i familien oppsummeres som en husslave – essensiell for reproduksjonen av den neste generasjonen av arbeidere. Den totale verdien av det ubetalte omsorgsarbeidet kvinner utfører i samfunnet, anslås av Oxfam til å være over minst 10,8 billioner dollar. Undertrykkelsen av kvinner er innebygd i klassesamfunnets struktur, og klassesamfunnet kan ikke operere uten undertrykkelse og utnyttelse av kvinner.

Selv om de skandinaviske landene får skryt for fremskritt innen likestilling, eksisterer kvinneundertrykkelse fortsatt. Kvinner tjener bare 87% av hva menn tjener, noe som innebærer at kvinner i fjor, fra og med 14. november, i hovedsak jobbet gratis i forhold til menn. En av tre kvinner jobber i deltidsjobber, noe som ofte tvinger kvinner til enten å ha flere jobber samtidig, eller å bli avhengige av partneren. Det er en tungt kjønnet arbeidsdeling i Norge, noe som fører til et kjønnsdelt arbeidsliv. Av alle sysselsatte i offentlig sektor er rundt 70% av de ansatte kvinner, mot bare 36% i privat sektor. Dette gjenspeiler at kvinner ofte er avhengige av velferd som helsevesen, osv. for sysselsetting, og de store hindringene kvinner møter innen den private sektoren. Den kjønnsdelte arbeidsdelingen betyr at det hovedsakelig er yrkesaktive kvinner som står ansikt til ansikt med pandemien, ettersom det er de som jobber i omsorgsyrker, på sykehus, i skoler og barnehager.

Til tross for å være et av de mest “progressive” og “likeverdige” landene i verden, har hver fjerde kvinne i Norge opplevd former eller trusler om vold i livet, ifølge en rapport fra krisesenteret. En av ti kvinner forteller at de har blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle overgrep, og halvparten av av dem ble voldtatt før de var 18 år. Vold i hjemmet og vold mot kvinner har økt i Norge under pandemien, og kvinner har slitt med å få hjelpen de trenger på grunn av svekkede krisesentre, kutt i velferd og sosiale tjenester, og så videre. Den totale økningen for alle sedelighetslovbrudd var 11 prosent fra i fjor. På toppen av dette, fordi kvinner oftere jobber i lavtlønnsyrker, er det mye vanskeligere for dem å leve uavhengig av en voldelig ektemann eller kjæreste.

Mens usikre jobber, et spekulasjonsdrevet boligmarked og høye husleier er bra for sjefer og utleiere, er det ikke bare dårlig for arbeidende kvinner, men potensielt dødelig, og tvinger arbeidende kvinner til å forbli i dårlige og voldelige forhold og frata dem ressurser de trenger for å få uavhengighet. Ettersom menn i gjennomsnitt har høyere lønn og har langt større tilgang til stabile jobber, virker dette som en økonomisk tvang for at kvinner skal bli avhengige av en mann. Vold mot kvinner er et klassespørsmål, og for å kjempe mot det, må vi kreve at alle kvinner får tilgang til en anstendig jobb med en lønn å leve av og boliger av god kvalitet. Vi må også kreve massive investeringer i krisesentre, slik at de kan utvide tjenestene sine.

Kvinnene i den borgerlige regjeringen hevder generelt å være feminister, men deres handlinger er tydeligere enn ordene deres. Kvinner er alltid de største og første ofrene for kutt og innstramminger. Erna Solberg, som kaller seg feminist, har overvåket noen av de største overføringene av formue fra de fattige til de rike i norsk historie. Milliarder har blitt kuttet i sosiale tjenester, velferd, helsetjenester og så videre. Sykehus, omsorgsfasiliteter, kommuner, skoler og andre arbeidsplasser som kvinner er avhengige av, har stått ovenfor kutt og privatiseringer som har ført til en rask forverring av spesielt arbeidskvinners levestandard og arbeidsforhold. Under Solbergs regjering har lønnsforskjellen mellom menn og kvinner for første gang på flere år økt. I helsevesenet  blir helsearbeidere ofte tvunget til å jobbe på flere sykehus ettersom kapasiteten på sykehusene er kritisk, med kronisk underbemanning. Dette fører også til spredningsfaren til covid-19 blir stor mellom sykehusene. For bare 3 år siden var disse borgerlige feministene villige til å ofre kvinnens rett til abort for å danne en regjering. Regjeringens “feminisme” er ensbetydende med mer rikdom for borgerlige menn og kvinner, samtidig som at de arbeidende kvinnene må betale for krisen på lengre sikt, lavere lønn og forverrede forhold.

Årsaken til at regjeringen ikke kan kjempe for kvinnefrigjøring uavhengig av hvor mange kvinner som sitter i regjeringsposisjoner, er at det er en regjering av borgerskapet og, de vil beskytte deres interesser, som er motstridende med interessene til arbeidende menn og kvinner. Kapitalisme er avhengig av undertrykkelse og utnyttelse, uavhengig av hvor mangfoldig toppen er. Det finnes ingen løsning på kvinneundertrykkelsen innen kapitalismen, og det finnes heller ingen felles interesser mellom borgerlige kvinner og arbeidende kvinner. Som den russiske revolusjonære Alexandra Kollontai sa: «Hvor, da, er det generelle ‘kvinnespørsmålet’? Hvor er foreningen av gjøremål og ambisjoner som feministene har så mye å si om? Et edru blikk på virkeligheten viser at en slik forening ikke eksisterer og ikke kan eksistere.» Mot den borgerlige regjeringen og det kapitalistiske systemet, må arbeiderklassen stole på sine egne metoder bevæpnet med et sosialistisk program for å kjempe for frigjøringen av alle.

Et revolusjonært program mot kvinneundertrykkelse

I mange land har undertrykkelsen av kvinner vært gnisten som har antent en sosial eksplosjon. De siste årene har vi sett utrolige bevegelser mot kvinneundertrykkelse. Bare i fjor høst mobiliserte hundretusener av vanlige arbeidende menn og kvinner seg i Polens gater for å bekjempe regjeringens reaksjonære anti-abortlover og ga et dødelig slag mot den nåværende regjeringen og den katolske kirken. Lignende bevegelser har funnet sted i Argentina og Irland, og endelig gjort abort lovlig.

Likeledes har massebevegelser mot vold og overgrep mot kvinner sprunget opp over hele verden. Gjennom Latin-Amerika, fra Mexico til Argentina til Bolivia og Chile, har kampen mot «feminicidos», eller kvinnedrap og bortføring av kvinner, mobilisert hundretusener mot den ekstreme og systemiske volden mot kvinner, og avslørt regjeringers passivitet og medvirkning til disse drapene. På kvinnedagen i Spania, 2019, gikk over 6 millioner arbeidere i over 500 byer i streik mot kvinneundertrykkelse.

Klassekampen og kampen mot undertrykkelse må gå hånd i hånd: Alle bevegelser mot undertrykkelse må støttes av marxister og resten av arbeiderbevegelsen. Undertrykkelse brukes av kapitalistene til å splitte arbeiderne fra hverandre, for å gjøre store deler av befolkningen lett tilgjengelig for superutnyttelse, mens de bruker disse splittelsene til å presse ned vilkårene og levestandarden for alle. Splittelser mellom arbeidende menn og kvinner, mellom hvite og fargede arbeidere, mellom innenlandske og utenlandske arbeidere – Alle disse splittelsene blir utnyttet av kapitalistene til å herske over arbeiderklassen. Det er bare enhetene mellom arbeidere og de undertrykte, på et sosialistisk program for ekte frigjøring av alt som kan skjære over disse splittelsene og virkelig frigjøre de undertrykte.

Kvinnebevegelsen og klassekampen er uatskillelig fra hverandre. Uten sosialisme er kvinners frigjøring umulig. Uten kvinnelig frigjøring er sosialisme umulig. Karl Marx sa en gang at sosial fremgang kan måles av kvinnens posisjon. Hvis det er sant, kan vi trygt si at kapitalismen er et barbarisk system som er verdig historiens søppelbøtte. Gjennom historien har det i hver revolusjon vært arbeidende kvinner, sammen med andre undertrykte lag av arbeiderklassen, som har stått i fronten av kampen. For den virkelige kvinnefrigjøringen er det behov for et sosialistisk program.

Vi krever:

Innstramming er kvinnefiendtlig! En umiddelbar stans av alle kutt i helsetjenester, velferd, sosial omsorg og alle former for offentlige og sosiale tjenester. En umiddelbar reversering av all innstramminger og privatiseringer av disse tjenestene.

Nødfinansiering til vedlikehold av eksisterende krisesentre, og til utvidelse og bygging av nye krisesentre der det trengs!

Gratis hygieneprodukter og prevensjonsmidler.

Forsvar kvinners rett til helsetjenester! Forsvar retten til abort! Akuttfinansiering av alle sykehus, abortklinikker, gynekologer osv.

Lik lønn for likt arbeid – avslutt ulikhetene på arbeidsplassene!

Sekstimers arbeidsdag uten lønnstap!

Applaus er ikke nok! Dobbel lønn for for alle samfunnskritiske arbeidere, permisjon med full lønn for ikke-samfunnskritiske arbeidere

Ekspropriasjon av alle private boligprodusenter og utleiere. For et program med massefinansiering til sosialboliger. Leie skal ikke være mer enn 10% av lønnen.

Nødfinansiering av velferds- og helsevesenet. Gjentilsetting av alle avskjedigede arbeidere i disse sektorene på arbeidsvilkår det går an å leve av og med. Massiv finansiering for å sikre sykehus og velferdsfasiliteter i å håndtere pandemien, og for å trene opp arbeidsledige og nye arbeidere i feltet.

Full og fast ansettelse er en rettighet! Lavtlønnet og uorganisert arbeidskraft driver ned forholdene til hele arbeiderklassen, men påvirker arbeidende kvinner spesielt hardt. Vi krever rett til full sysselsetting, ikke bare i lov, men i praksis.

Ekspropriere alle barnehage- og barnehagetjenester og gjør dem gratis, finansiert av kommunene.

Arbeiderkomiteer for å kontrollere gjenåpning og nedstenging av arbeidsplasser og for å bekjempe pandemien på arbeidsplassene – gi arbeidere kontroll over arbeidskraften, helse og liv!

Få de rike til å betale for krisen! Ekspropriasjon av nøkkelsektorene i økonomien under en demokratisk kontroll av arbeiderklassen.

For sosialismen har kampen mot kvinneundertrykkelse og all annen undertrykkelse alltid handlet om å forene arbeiderklassen og de undertrykte til én kamp. Helter som Rosa Luxemburg, Clara Zetkin, Alexendra Kollontai og andre, forstod den gang, slik vi gjør i dag; at den brennende undertrykkelsen kvinner møter ikke kan løses innenfor klassesamfunnets grenser. Det finnes mer enn nok ressurser til å sikre et anstendig liv for alle, fri fra undertrykkelse, utnyttelse og fattigdom – men ressursene er konsentrert i hendene på den kapitalistiske minoriteten. Ved å ekspropriere kapitalistene og legge produksjonen under en felles og demokratisk plan, vil vi ikke lenger være begrenset av de smale profittinteressene, men kan i stedet produsere og investere etter behov. Vi vil bli i stand til å sikre at alle kan leve et anstendig liv, og ikke blir fratatt livets nødvendigheter eller rettigheter. På denne måten kan vi skape et samfunn der alle arbeidende og undertrykte mennesker kan ta kontrollen over sine egne skjebner og skape et samfunn uten behov for splittelse, utnyttelse og undertrykkelse. Dette er programmet og det fremtidige samfunnet som Sosialistisk Revolusjon kjemper for. Dersom du er enig i disse ideene og vil kjempe for dem, ta kontakt og bli aktiv i dag.