Kamerat Ehsan Ali, leder for Awami Action Committee i Gilgit-Baltistan og en sentral leder i RCP i Pakistan, ble arrestert natten til 10. mars i sitt hjem i Gilgit, da politiet gjennomførte en razzia. Etter dette har hjemmene til andre ledere i AAC blitt ransaket, og ytterligere fire personer er så langt arrestert: Nusrat Hussain, Mehboob Wali, Nafees Advocate og Mehar Ali. De er anklaget for å ha organisert et møte med AACs ledelse under en iftar-middag, for å diskutere arbeidet i AAC og planlegge protester mot plyndringen av ressurser i Gilgit-Baltistan. Kamerat Asghar Shah og Waheed Hassan fra RCP er også tiltalte.
Alle er siktet etter antiterrorloven og med paragrafene 153-A og 506 i Pakistans straffelov, om å oppfordre til vold. Politiet sier også at de planla å organisere til en protest mot plyndring av ressurser i Gilgit-Baltistan. Enkelt sagt var deres “forbrytelse” å organisere folk til å protestere for egne rettigheter, og for dette anklages de for terrorisme.
Dette viser tilstanden demokratiske rettigheter har i Pakistan og Gilgit-Baltistan, hvor det å organisere til en enkel protest er kriminelt. Nå angriper Pakistans herskende klasse landets befolkning som aldri før, og den er fast bestemt på å kneble enhver stemme som forsøker å avdekke deres forbrytelser. Den herskende klassen bruker den pågående krigen i regionen som påskudd til å innskrenke rettighetene som gjenstår.
Ehsan Ali og andre ledere i AAC ble også arresterte i fjor, torturert og ydmyket i mange måneder. De ble løslatt etter en støttekampanje i Gilgit-Baltistan, Pakistan og internasjonalt, ledet av kamerater i RKI. Dette tvang Pakistans herskende klasse til å løslate lederne.
I fjor brukte den herskende klassen også krigen med India som påskudd til å angripe massebevegelser i Pakistan. Nå, har krigen i Iran og Gulf-statene, igangsatt av amerikansk imperialisme, gitt et nytt påskudd til å angripe grunnleggende rettigheter.
Den herskende klassen har innført den største økningen i drivstoffprisene i landets historie, bensinprisene har økt med 55 rupier. Prisøkningen bidrar med å gi oljeselskaper i Pakistan rundt 113 milliarder rupier økt profitt. Kostnadene ved økte oljepriser kunne ha blitt lagt på storkapitalen gjennom høyere skatter, men byrden er i stedet lagt på vanlige folk som fører til at mange liv ødelegges. Samtidig har fattigdom, arbeidsledighet og nød nådd nye høyder.
I denne situasjonen forsøker den herskende klassen også på å knuse enhver motstand, eller enhver politisk aktivitet som prøver å rette kritikk mot urettferdigheten i landet. Alle etablerte politiske partier har kapitulert og støtter den herskende klassen. Ingen av dem representerer arbeiderklassen eller fremmer et alternativt perspektiv. I denne situasjonen fremmer RCP Pakistan sitt eget alternativ og bygger styrker for å kjempe mot det undertrykkende og utbyttende kapitalistiske systemet i Pakistan. RCP kjemper også mot underdanigheten overfor amerikansk imperialisme, kjennetegnet på Pakistans herskende klasse.
Dette er grunnen til at RCPs sentralkontor i Lahore ble raidet 8. mars av et stort politioppbud. Kontoret ble stengt ut dagen, slik at den planlagte å markeringen for den internasjonale kvinnedagen ikke kunne holdes.
Markeringen skulle holdes innenfor kontorets lokaler, og det var derfor ikke nødvendig med tillatelse. Likevel stoppet myndighetene markeringen med makt, med påskudd om manglende tillatelse.
Statens autoritære opptreden nekter befolkningen grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette skjer samtidig som Lahore har sin første kvinnelige førsteminister i historien. Uansett kjønn undertrykker den herskende klassens representanter arbeiderklassen til forsvar for de rikes interesser.
RCP hadde også kunngjort at årets internasjonale kvinnedag skulle dedikeres til balutsjiske kvinner, som utsettes for brutal undertrykkelse fra den pakistanske staten. Problemet med forsvunne personer er ikke nytt i Pakistan. Politiske aktivister bortføres av staten, fremstilles aldri for en domstol, og etter mange år får man beskjed om at personen er drept. Nå omfatter dette også kvinner. I tillegg har ledere i Baloch Yakjehti Committee, som er unge kvinner, blitt tilbakeholdt av myndighetene i over ett år.
Til tross for dette undertrykkende og reaksjonære klimaet klarte RCPs kamerater å organisere markeringer på den internasjonale kvinnedagen i over et dusin byer. Samtidig fortsetter støttekampanjer med arbeiderbevegelser og undertrykte grupper.
RCP har også offentlig fordømt amerikansk og israelsk imperialisme, som har påført Iran en brutal krig. Iran har rett til selvforsvar mot denne aggresjonen. RCP har uttalt at den eneste kraften som har rett til å endre regimet i Iran, er det iranske folket. RCP har alltid støttet massebevegelsene i Iran mot presteregimet, som har knust arbeiderklassens demokratiske rettigheter, særlig kvinners.
Samtidig forstår arbeiderklassen i Iran at amerikansk imperialisme er deres største fiende, og at de må kjempe mot denne aggresjonen. Veien videre for å beseire imperialismen er å avskaffe kapitalismen i Iran og bringe økonomien under arbeiderklassens demokratiske kontroll, for å bygge en sosialistisk planøkonomi og en arbeiderstat. Dette vil styrke krigsinnsatsen og føre til seier over imperialistiske makter.
Dette budskapet finner også gjenklang blant arbeidere i Pakistan, som har sterk motvilje mot amerikansk imperialisme og stor sympati for folkene i Iran og Palestina. Samtidig er Pakistans herskende klasse underlagt amerikansk imperialisme, og to ganger har den nominert Trump til Nobels fredspris.
Denne underkastelsen ble synliggjort da masseprotester i Gilgit-Baltistan mot krigen ble brutalt slått ned av staten, og over 14 mennesker ble drept, hovedsakelig i Gilgit og Skardu. Protestene ble organisert av sjiamuslimske religiøse organisasjoner med nære bånd til Iran.
Awami Action Committee og RCP fordømte statens brutalitet, og Ehsan Ali besøkte sammen med andre ledere de skadde på sykehus. Han har også advart mot forsøk på å skape sekterisk vold og arbeidet for å bevare freden. Likevel er han anklaget for å oppfordre til vold, mens de ansvarlige for drapene er frie.
Dette viser at den herskende klassen tjener sine imperialistiske herrer og søker økonomiske fordeler fra krigen. Dette har vært tydelig i flere tiår, særlig gjennom støtten til USAs kriger i Afghanistan.
Disse krigene har kostet hundretusener livet og påført millioner lidelse, mens eliten har tjent stort. Nå forsøker de igjen å berike seg, mens angrepene på arbeiderklassen blir mer og mer brutale.
RCP er fast bestemt på å kjempe mot denne undertrykkelsen og vil fortsette å kreve løslatelse av kameratene i Gilgit-Baltistan. De vil også kjempe mot årsaken til undertrykkelsen: det kapitalistiske systemet. Den eneste veien fremover er en sosialistisk revolusjon.
De oppfordrer også verdens arbeidere til å vise solidaritet og protestere mot den pakistanske statens brutalitet.
Et angrep på én er et angrep på alle!
Arbeidere i alle land, foren dere!
Fri Ehsan Ali!
Løslat alle politiske fanger!
