I Göteborg feiret den svenske og norske delen av IMT den russiske revolusjonens hundreårsjubileum.

Det startet med et møte der et antall på ca. 30 personer var til stede hvor Stefan holdt et innlegg der han skisserte revolusjonens utvikling. For første gang klarte den undertrykte klassen ikke bare å ta makten i samfunnet men også å beholde den. Han påpekte riktignok at arbeiderklassen hadde tatt makten før, som ved Paris kommunen i 1871, men da klarte den ikke å beholde den.

Videre fortalte han at revolusjonen i 1917 ikke var den første revolusjonen som rystet Russland. I 1905 holdt Europa pusten da revolusjonen banket på Russlands dør. En utløsende faktor var Russlands nederlag i krigen mot Japan.

En prest førte an en protest der anmodninger skulle overrekkes tsaren. Det var i utgangspunktet ingen protest mot tsaren i seg selv, tsaren ble av mange omtalt som far. Tsaren ble naivt ansett som en god person og at det var undersåttene som var problemets kjerne. Men som det “strategiske geniet tsaren var” som Stefan sa, så ble demonstrasjonen møtt med et kuleregn.

Dette utløste store protester og sovjeter eller arbeiderråd på norsk ble opprettet. Revolusjonen ble brutalt slått ned og det tok flere år før arbeiderklassen kom seg igjen.

1917 var revolusjonens år, en revolusjon som ikke bare forandret Russland, men en hel verden. Krigen og mangelen var utålelig. Det ble fortalt at hæren manglet våpen og selv uten våpen måtte soldatene rykke inn mot fiendens skyttergraver. Våpen måtte tas fra falne kamerater. Krigen gikk dårlig og arbeiderklassen fikk kostnadene.

Stefan fortalte videre at det var to revolusjoner i 1917, den første i februar (ifølge den julianske kalenderen)  startet med at kvinnelige fabrikkarbeidere streiket og demonstrerte i forbindelse med kvinnedagen, til tross for bolsjevikenes frarådelse, revolusjonen var like overraskende på dem som alle andre. Faktisk hadde Lenin bare måneder før sagt at den kommende revolusjonen var det de kommende generasjoner som måtte stå for.  Protestene eskalerte i styrke, sovjeter ble igjen opprettet og tsaren styrtet.

Stefan forklarte at sovjetene var demokratiske og veldig fleksible organer, tillitsmenn og ledere i sovjetene var alle valgte av rådenes medlemmer. Om de ikke fulgte flertallets vilje kunne de bli stemt tilbake på dagen.

Uten noen som helst demokratisk forankring ble også en provisorisk regjering oppnevnt der Kerensky fungerte som president, eller rettere sagt medlemmene utnevnte seg selv som den provisoriske regjeringen.

Det var nå etablert to maktorganer i samfunnet, de demokratisk styrte sovjetene og den selvoppnevnte provisoriske regjeringen. Et fenomen som i marxistisk terminolgi kalles for dobbelmakt.

Lenin og Trotsky var i eksil, samtidig som bolsjeviklederne i Russland manet til tillit til den provisoriske regjeringen. Lenin var forarget og sendte artikler til Pravda der han manet ingen tillit til den provisoriske regjeringen og all makt til sovjetene. Det bør bemerkes her at at det var mensjevikene som da ledet sovjetene.

Stalin og Kamenev, Pravdas redaktører, nektet faktisk å publisere Lenins artikler og da Lenin var tilbake i Russland var han nødt til å føre en kamp mot lederskapet i bolsjevikpartiet.

I juli hadde en del av massene mistet tålmodigheten med den provisoriske regjeringen som ikke hadde vist noen vilje til å trekke Russland ut av verdenskrigen. De ville styrte Kerensky regjeringen i et væpnet opprør. Bolsjevikene manet til ro og viste til at store deler av massene fortsatt hadde en viss tiltro til regjeringen og ba om få stille seg i spissen for demonstrasjonen slik at den kunne trekke seg tilbake i ordnede former uten å bli fullstendig tilintetgjort dersom det var nødvendig.

En massiv reaksjon fulgte demonstrasjonen, bolsjeviker ble fengslet, lynsjet og myrdet av politi og distingverte medlemmer av overklassen, allikevel var katastrofen unnverget.

På den andre siden samlet også monarkiets styrker seg sammen og general Kornilov setter i gang et kuppforsøk mot Kerensky regjeringen.

Bolsjevikene starter en massemobilisering av arbeidere mot kuppforsøket. Det hele ender med at kuppforsøket mislykkes uten kamp. Jernbanearbeiderne sender togene med generalens styrker i forskjellige retninger, de kommer aldri fram til St. Petersburg.

Etter dette vinner bolsjevikene majoriteten i sovjetene og det stemmes over med flertall at all makt skal overføres til sovjetene, oktober revolusjonen er i gang. Revolusjonen var i seg selv en lite voldelig revolusjon, i det minste i hovedstaden St. Petersburg der ingen døde.

Det virkelig voldelige skjedde under borgerkrigen da 21 forskjellige utenlandske invasjonsstyrker invaderte Russland.

Dette på en tid da Russland var uten hær, den måtte opprettes fra null. Trotsky fikk oppdraget, han kjørte rundt i sitt armerte tog, ikke bare utstyrt med våpen, men også med et bibliotek, kino og et trykkeri brukt til å trykke aviser og propaganda på flere språk som ble delt ut til de utenlandske hærstyrkene. Noe som førte til mytterier i hver eneste av dem.

Stefan fortalte at Russland under tsaren var et semiføydalt samfunn, betingelsene for
sosialisme var ikke til stede og sammen med at Russland forble isolert da revolusjonene ikke vant fram i resten av Europa, førte til at revolusjonen degenererte byråkratisk. En byråkratisk kaste utkrystalliserte seg.

Etter Lenins død kastet byråkratiet hanskene og igangsatte en politisk kontrarevolusjon, fullbyrdet med Moskvaprosessene. Det ble ført en ensidig borgerkrig mot bolsjevikene anført av Stalin, byråkratiets ansikt utad. Alle bolsjeviklederne ble drept, Zinoviev og Kamenev ble torturert for så å bli drept. Ikke en gang familiene ble spart, Trotskys sønner ble drept, selv han som ikke var politisk aktiv.

Som Stefan sa er det direkte løgn at leninismen fører til stalinisme, en elv av blod skiller stalinismen fra bolsjevismen og at det absolutt ikke er for stalin at borgerskapet hater revolusjonen, men for nettopp det at den viste at det er mulig å styre et subkontinentet uten kapitalister.

De gjør alt de kan for å sverte revolusjonen, som å si at Stalin er en direkte følge, eller at det ikke var en revolusjon men et kupp av en liten bande med konspiratører. Mot dette sa Stefan muntert at dersom det hadde vært tilfelle så er det merkelig at de skulle vente helt til oktober 1917, hvorfor gjorde de det ikke i juli, eller i 1905?

Et annet argument borgerskapet kommer med er at dersom oktoberrevolusjonen ikke hadde hendt ville Russland hatt et velfungerende demokrati. Det ville nok ikke vært tilfelle, hva verden hadde vært vitne til da, hadde vært Kornilov og russisk fascisme som ganske sikkert hadde stilt selv Hitler i skyggen.

Til slutt oppsummerte Stefan det med at til tross for Stalin og byråkratiets hemmende lokk over samfunnet viste planøkonomien sitt enorme potensiale. På noen tiår løftet den Russland fra å være et bakstreversk land til å bli ledende teknologisk. Den viste planøkonomiens overlegenhet under andre verdenskrig, da fabrikker ble flyttet fra fronten og bak Uralfjellene, der de produserte flere og bedre krigsmateriell enn det et kapitalistisk Tyskland var kapabel til og la grunnlaget for Sovjetunionens seier.

Etter sesjonen var det lagt opp til diskusjon, der ble det tatt opp at Trotsky var den første som hadde en antagelse om at et revolusjonært utbrudd først kunne oppstå i et semiføydalt land som Russland. Utdypt i Resultater og utsikter i 1906.

Etter dette ble en nylaget dokumentar om Trotsky (produsert av IMT) vist.

Lokalet var overfylt, det var ikke nok sitteplasser, folk stod i trappene, uten å røpe for mye endte det hele med en avspilling av Internasjonalen.