På lørdag 27. januar organiserte «Ungkurd Norge Riksforbundet» en demonstrasjon i solidaritet med Afrin, Rojava og Kurdistan mot den tyrkiske statens imperialistiske hensikter og mot den generelle undertrykkelsen i Kurdistan.

Demoen startet utenfor Oslo S, og brukte om lag en time nedover Karl Johan og forbi slottet. Vår representant ankom ca. 20 minutter før og allerede da hadde rundt hundre samlet seg på plassen, der flaggene til YPJ, YPG, PKK og Öcalan og andre kurdiske flagg vaiet. Det var et relativt stort politioppbud, men det kom ikke til noen konflikter. De første slagordene startet med «Erdogan terrorist» eller «Erdogan fascist», og «Tyrkia ut av Afrin». Da demoen startet bestod den av flere hundre mennesker (Ifølge Ungkurd Norge Riksforbundet var det over 2000 til stede).

Slagordene ble mer progressive ettersom demonstrasjonen gikk videre. Fraser som «Nei til invasjon, Lenge leve Revolusjonen!», «Frihet i Kurdistan, Frihet i Syria» og «Tyrkia ut av NATO» ble ropt. Folk kom til og viste støtte fra gatene rundt.

Da vi ankom sluttstedet, ble kurdisk musikk spilt og mange danset og sosialiserte seg. Forskjellige organisasjoner holdt appeller, både kurdiske og ikke kurdiske. Rødt, Motmakt og venstre hadde også anledning til å snakke. Om vi ser bort fra Venstre så var det ikke rom for reaksjonære elementer og det var nesten fullstendig fullt opp av unge, immigranter og arbeidere bevisstgjorte på revolusjonens, solidaritetens og internasjonalismens nødvendighet. Vi i IMT hadde dessverre ikke anledning til å holde en appell pga lite oppmøte.

Det var en ganske energisk, pasjonert og entusiastisk demo. Men vi kan ikke stoppe her.
Demonstrasjonen trakk til seg hundrevis om ikke tusenvis av progressive og revolusjonære mennesker som genuint ønsker forandring. Det er vår jobb som marxister å støtte den kurdiske, sosiale og nasjonale revolusjonen, å protestere mot tyrkisk imperialisme og organisere protester mot den tyrkiske statens angrep og vise vår støtte til det kurdiske folket. Men vi kan ikke separere den kurdiske situasjonen fra situasjonen i verden, eller fra kampen for sosialisme. Vi må komme med konkrete marxistiske krav både nasjonalt og internasjonalt. Vi må organisere oss på en marxistisk og revolusjonær basis da dette er den eneste veien til å forså fullt ut hvordan vi kan komme ut av dagens system.

Den beste måten å hjelpe Rojava revolusjonen på er å kjempe for revolusjon hjemme. Fortsette å organisere progressive arbeidere og unge i daglige kamper og til støtte for Kurdistan. Arbeiderne i Kurdistan og Midtøsten kan bare stole på seg selv. Vi må agitere for at fattige og undertrykte i regionen støtter det kurdiske folks kamp for et nytt og bedre samfunn.

En revolusjon overelever ikke i isolasjon, derfor må vi sette vår lit til at Midtøstens masser ser gnisten som Rojava er og sprer ilden videre. De tyrkiske, iranske, irakiske, syriske og kurdiske arbeiderklassene må forenes i en felles kamp for sosialisme, i en ikke-sekterisk bevegelse som overstiger nasjonale, kulturelle, religiøse og etniske barrierer.

Vi i den internasjonalistiske marxistiske tendensen støtter fullt ut det kurdiske folks rett til selvbestemmelse og revolusjon i Rojava. Vi oppmuntrer enhver som vil organisere seg på en revolusjonær og marxistisk basis til å slutte seg til oss i vår kamp for verdensrevolusjon.