Den 2.kongressen til Lal Salaam, den pakistanske avdelingen til Internasjonale Marxistiske Tendensen (IMT), startet sin økt på lørdag den 20. januar på Aiwan-E- Iqbal-senteret i Lahore. I flere måneder hadde den pakistanske avdelingens seksjoner forberedt seg på denne viktige begivenheten, hvorav det nasjonale sekretariatet hadde produsert tre dokumenter: Verdensperspektiv, Perspektiver på Pakistan og Organisasjon, som alle hadde blitt kopiert ut i en skikkelig utformet trykt form. Fra tidlig morgen fredag begynte delegater å ankomme fra hele Pakistan, etter å ha reist lange avstander med buss og tog. Delegasjonene fra Balochistan hadde reist i nesten 24 timer for å komme til kongressen, mens kameratene fra Nepal hadde reist i nesten 2 dager.

Dessverre var mange av de studerende kameratene ikke i stand til å delta på grunn av siste øyeblikksmeddelelse av eksamener. Likevel var det delegater fra Lahore, Karachi,
Balochistan, Sindh, Rawalpindi, Islamabad, Kashmir, Gujrawala, Faisalabad, Sukkur, Quetta, Khuzdar, Peshawar, Buner, Swat, Pir Baba, Multan og andre områder.

Det overveldende flertallet av deltakerne i kongressen var unge, noe som gjenspeiler
sammensetningen av den pakistanske avdelingen i dag. Det var studenter fra høyskoler og universiteter over hele Pakistan og arbeidere fra ulike bransjer, inkludert jernbane, Karachi Steel, Pakistan Post, WAPDA elektrisitetsarbeidere, leger og medisinere fra sykehus, grunnskolelærere og advokater. Det totale oppmøtet var på om lag 260 personer, hvorav det var om lag 34 kvinnelige kamerater. Det var internasjonale besøkende fra Det Internasjonale Sekretariatet, fra de britiske og svenske delene av IMT, samt kamerater fra Nepal.

Verdensperspektiver

Den første økten startet i en atmosfære med stor entusiasme og forventning, og ble introdusert av kamerat Alan Woods fra Det Internasjonale Sekretariat. I en time sporer Woods utviklingen av verdenssituasjonen i dag fra etter krisen i 2008, som han påpekte ikke har blitt løst.

Kamerat Alan forklarte hvordan den økonomiske krisen produserte uovertruffen sosial og politisk ustabilitet overalt, spesielt i USA og Europa. Det har også gitt seg uttrykk i kramper i verdensrelasjoner, kriger og terrorisme. Han pekte på katastrofen i Midtøsten, ødeleggelsen av Syria og Irak og den truende krisen i USA som manifestasjoner av det samme fenomenet.

Til tross for påstandene om vekst i Kina pekte han på at Kinas gjeld hadde vokst fra $ 3 billioner til 27 billioner dollar i løpet av 10 år, og at dette kolossale nivået på gjeld utgjør en alvorlig trussel mot både Kina så vel som hele verdensøkonomien.
Alan pekte også på en kraftig forverring av forholdet mellom USA og Pakistan, noe som førte til den siste suspensjonen av bistand. Amerikanerne er rasende på Pakistan fordi landet ikke gjør som USA sier, og beveger seg nå derfor mot Kina.

Til slutt understreket kamerat Alan de revolusjonære implikasjonene i situasjonen og den voksende revolusjonerende bevisstheten til ungdommen især. «2017 var jubileumet til den store oktoberrevolusjonen», sa han. «2018 er årsdagen for den største revolusjonære generalstreiken i historien i Frankrike, og også om den revolusjonerende bevegelsen av arbeidere og ungdommer i Pakistan i 1968. Historien kan gjenta seg. Skarpe og plutselige endringer er implisitte under hele situasjonen. Vi må være forberedt.»

Denne talen ble mottatt med stor entusiasme av kongressen med tilropet av «Inqalab
Zindabad» (Lenge leve revolusjonen). Det fulgte deretter en kort økt med spørsmål og
diskusjoner hvorav mange delegater sendte inn spørsmål som Alan behandlet i sin endelige oppsummering.

Blant talerne videre på kongressen var Stefan Kangas fra den svenske avdelingen som
intervenerte i kampen om Catalonia, som har blitt stadig tydeligere revolusjonære i løpet av den siste perioden. Josh Holroyd fra den britiske avdelingen av IMT behandlet deretter de politiske jordskjelvene som har rystet Storbritannia, fra Brexit til Corbyn-fenomenet. Kamerat Sangharsh fra Nepal sporet historien om klassekampen i Nepal som ledet opp til de kommunistiske partienes knusende valgseier i det siste nasjonale valget. Han påpekte imidlertid at lederen av det største kommunistpartiet i landet, etter at han ble valgt, hadde sagt følgende offentlig: «Jeg er ingen kommunist.»

Pakistanske perspektiver

Etter lunsj fulgte således en samlingsøkt om perspektiver på Pakistan, som ble introdusert av Paras Jan fra Karachi. I en lidenskapelig tale snakket Paras Jan om den generelle krisen i det pakistanske samfunnet, politikken og staten. Han refererte til den
siste hendelsen som skjedde i Kasur, hvor en 7 år gammel jente ble voldtatt og drept. Tusenvis av mennesker kom ut på gatene og angrep distriktets administrasjonskontorer. Politiet åpnet ild på protestene, drepte to demonstranter og såret mange andre.

Paras tale ble fulgt opp av spørsmål og diskusjoner med intervensjoner fra kamerater fra Karachi, Balokistan, Kashmir, Faisalabad, Khyber Pakhtunkhwa og Lahore. Blant de
diskuterte temaene var det nasjonale spørsmålet, studentbevegelsen, internasjonale relasjoner, den økonomiske korridoren i Kina og Pakistan, religiøs ekstremisme, terrorisme og mye mer. Alle talerne var enstemmig i deres oppfordring til å bygge opp en revolusjonær Marxistisk Internasjonale.

Paras oppsummerte diskusjonen, besvarte og utviklet mange av de poengene som ble gjort, og pekte også på den enorme oppgaven som nå veier på Pakistans kameraters skuldre: å bidra med å bygge opp en revolusjonær marxistisk tendens som kan gripe inn i samfunnet og være av en viktig betydning som vi vil kunne se i Pakistan i den kommende perioden. Dagen ble avsluttet med provisjonsrapportering og planlegging for den Pakistanske avdelingens viktige arbeid i fagforeninger, og med ungdom og kvinner. På søndag morgen fortsatte kongressen med diskusjoner om den økonomiske korridoren Kina og Pakistan, og organisasjonens videre oppbygning.