Listhaugs facebook kommentar om at AP  mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, viste seg å slå tilbake.

Listhaug ble nødt til å be om unnskyldning på Stortingets talerstol. I sin karakteristiske og kjente stil klarte hun på arrogant vis å undergrave unnskyldningen like etterpå da hun på en pressekonferanse stolt viste fram «blomsterhavet» og takket for støtten hun hadde fått. Blant initiativtakerne til blomsterforsendelsene viste seg å være den høyreradikale Facebook gruppen «Slå ring om Norge», som Listhaug etterhvert så det som nødvendig  å ta avstand fra.

Om vi går litt nærmere inn på Listhaugs kommentar ser vi at den inneholder minst to budskap, det ene at grensene må stenges for å forhindre at terroren som hjemsøker Midtøsten forgrener seg til Norge. La oss først spørre oss selv hvor grobunnen til Midtøstens terror kommer fra.

Det er en kjensgjerning at USA på 80-tallet sammen med Saudi Arabia og Pakistan finansierte, væpnet og hjalp Osama Bin Laden og Taliban, eller Mujahedeen (som de kalte seg) i krigen mot Sovjetunionen. Disse var hva Reagan kalte frihetskjempere, kvinnefrigjøring var en fjern sak, eller rettere sagt motarbeidet. Noe av det første USAs jihadistiske frihetskjempere gjorde var å angripe en blandet gutte og jente skole, rektoren ble drept og skolen brent ned.

Faktisk ble den moderne islamske fundamentalismen opprettet på femtitallet. Omveltningene som styrtet monarkiet i Egypt i 1952, førte til en bølge av revolusjoner i Midtøsten, til land som Iran, Syria, Jemen og Irak. Massebevegelsene i Egypt førte til at Nasser nasjonaliserte Suezkanalen som igjen ledet til Suezkrigen, da Israel, Frankrike og Storbritannia gikk til angrep mot Egypt og tapte. Dette ga et enormt oppsving for en populisme med sosialistiske overtoner i hele den muslimske verden. De imperialistiske interessene var truet.

Med dette som bakteppe ble en CIA operasjon iverksatt, der CIA sponset og finansierte forskjellige reaksjonære islamske grupperinger til å stå opp mot venstreregimene og den antiimperialistiske venstrebølgen som oppstod i  landene.

Denne taktikken stoppet ikke med terrorangrepet i 2001, de ble tatt opp igjen med den Arabiske våren. Da opptøyene startet i Libya hjalp Storbritannia islamske fundamentalister tilhørende Libyan Islamic Fighting Group ikke bare i å reise til Libya, men de fikk også trening.

I Syria så hevder vesten og USA at de sloss sammen med «moderate opprørere» eller «moderate islamister». Disse «moderate islamistene» er bare noe man har funnet på for å dekke over at USA og Nato har og fortsatt støtter noen av de verste jihadist gruppene, som Jabhat Fateh al-Sham som byttet navn fra al Nusra fronten etter at de offisielt brøt med Al Qaida.

Samtidig som jihadistgrupper støttes i Syria, så er Norges våpenhandel med Saudi Arabia og de andre gulflandene, hovedsponsorene til islamsk terrorisme, stor. Samtidig som Siv Jensen og resten av FrP utbasunerer at islamisme ikke er noe annet enn nazisme ser de absolutt ingen problemer med å forsyne Saudi-arabia og deres allierte med våpen i sin monstrøse krig mot Jemen.

Det andre budskapet er rent rasistisk, alle muslimer sidestilles med terrorister.

Det er ikke første gang Listhaug kommer med en provokativ og reaksjonær kommentar, tidligere har hun sagt at «Hareide sleiker imamer oppetter ryggen», og at «Jesus ville ha hjulpet flyktningene i nærområdene» blant en rekke andre utsagn. Gang på gang har hun blitt fredet og beskyttet av Erna Solberg og Siv Jensen. Hun steg attpåtil i gradene og fikk til slutt posten som justisminister. Samtidig så har KrF og Hareide vendt det andre kinnet til hver gang Listhaug har rettet spydige kommentarer mot dem. Alt dette har vært med på å oppildne Listhaug til å fortsette med mer og mer provoserende kommentarer. Kutt i trygd og stønader svir for mange av FrP velgerne og utspillene til Listhaug fjerner oppmerksomheten bort fra innstrammingene for «folk flest» og skattelettelsene til eliten. Samtidig er utspillene rettet på å beholde og tiltrekke seg velgere ved å spille på fremmedfrykt.

I begynnelsen virket det ikke som at utspillet ville føre til noen særlige konsekvenser, utover at det var snakk om å iverksette et såkalt daddelvedtak– den sterkeste kritikken Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit.

Saken tok en ny vending med mistillitsforslaget Bjørnar Moxnes fra Rødt stilte mot Listhaug og det massive motsvaret til blomsterkampanjen de rasistiske og fremmedfiendtlige organisasjonene hadde iverksatt. Opposisjonspartiene AP, SP, MDG og SV stilte seg etterhvert bak mistillitsforslaget. Samtidig så KrF leder Hareide en anledning til å komme inn i rampelyset og slå et politisk poeng ved å vise seg frem som et opposisjonsparti– og ikke bare som et haleheng til regjeringen.

Tidligere ville slike ytringer umiddelbart ha ført til bytte av statsråd, men tidene har forandret seg. Erna Solbergs og Høyres fullstendige støtte til Listhaug og trussel om å gå av dersom mistillitsforslaget fikk gjennomslag var ikke noe tegn på styrke, men snarere et tegn på svakhet. Høyre og eliten i NHO er avhengige av FrP for regjeringsmakt, og ser seg nødt til å trå forsiktig for å ikke støte bort FrPs mer rabiate deler, som titt og ofte truer med å forlate regjeringen om de ikke får mer gjennomslag. Finanskrisen har også i Norge– om enn i mindre grad enn på kontinentet, da krisens ringvirkninger enda ikke har nådd Norge med full styrke– ført til en viss polarisering hvor sentrumspartiene undermineres og ytterfløyene styrker seg. Borgerskapet kan ikke ta seg råd til å distansere seg fra FrP. Venstre og KrF er ikke garantert å komme over sperregrensen ved senere valg. En feide mellom Høyre og FrP over rasistiske kommentarer fra en statsråd kunne fort ha ført til en langvarig splittelse. Det ville vært ekstremt ugunstig for borgerskapet da vi er på vei inn i en periode der kapitalismen krever innstramminger og velferdskutt, borgerskapet stoler ikke helt på at de rødgrønne vil gjøre alt som kreves.

Tirsdag den 20. mars bestemte Listhaug seg for å gå av, KrF så seg fornøyd og regjeringen ble reddet, men vi sitter igjen med en regjering som offentlig støttet Listhaugs rasistiske kommentar, akkurat som om det skulle være noe bedre enn å poste kommentaren.

Som en slags fornærmelse mot opposisjonen og ettergivenhet for FrPs rabiate elementer, ble Per Sandberg foreslått som ny justisminister.

Det er ikke første gangen og det vil garantert ikke være siste gangen vi opplever kommentarer som spiller på rasisme og fremmedfrykt. Rasisme er en inngrodd del av kapitalismen, borgerskapet tar i bruk rasisme for å splitte arbeiderklassen langs etniske og kulturelle skillelinjer. Rasisme oppstod ikke med kapitalismen, den eksisterte før det, som under middelalderen da jøder hadde forbud for enkelte yrker. Men med kapitalismen fikk den et oppsving og ble satt i system. Imperialistmaktene spilte på rasistiske fordommer og løgner for å få arbeiderklassen med på okkupasjonen og utbyttingen av koloniene. Så lenge kapitalismen eksisterer vil borgerskapet fortsette å bruke rasisme i sitt spill for å splitte arbeiderklassen for profittens skyld.

Malcolm X sa: “du kan ikke ha kapitalisme uten rasisme”, vi sier at for å ende rasismen må vi bekjempe kapitalismen. Bli med oss i IMT i kampen for sosialisme!