26. oktober gikk kurdere i Norge og andre i solidaritet med den kurdiske saken ut i en demonstrasjon i Oslo for å protestere mot den imperialistiske invasjonen av Kurdistan etter de amerikanske troppenes tilbaketrekning. Reaksjonære pro-tyrkiske hooligans fikk også tillatelse til å demonstrere sin støtte til det reaksjonære Erdogan-regimets angrep på Kurdistan, som vil resultere i et massemord på kurdere og en ødeleggelse av en av de mest progressive bevegelsene i Midt-Østen, dersom Erdogan lykkes med sine ambisjoner.

Selv om demonstrasjonen til støtte for de morderiske handlingene til Erdogan var kl. 13 og den i solidaritet med kurderne var kl. 15, burde det ha vært åpenbart for politiet at disse reaksjonære gangsterne ville holde seg nære for å trakassere demonstrantene, og det var akkurat det som skjedde. Til tross for advarsler fra de kurdiske arrangørene om at det sannsynligvis ville kunne forekomme voldshandlinger, gjorde politiet ingenting for å gripe inn i situasjonen. En kamp mellom de to demonstrasjonene, provosert frem fra den pro-Tyrkiske siden, brøt ut utenfor ambassaden, og 2 personer ble arrestert. Volden fra den pro-tyrkiske siden nådde et punkt der en tyrkisk mann i en bil med sin kone og barn og et tyrkisk flagg på vinduet kjørte bilen sin i mengden av demonstranter. I møte med slike reaksjonære angrep, hadde demonstrantene en legitim grunn til selvforsvar.

Demonstrasjonen fortsatte frem til Karl Johans gate, der pro-kurdiske demonstranter igjen ble møtt med trakassering og vold fra pro-tyrkiske demonstranter. Dette førte til slutt ut i en kamp inne i en butikk på Karl Johan. I et ekkelt trekk brukte politiet deretter tåregass mot demonstrantene, angivelig for å få situasjonen under kontroll. Etter alle øyenvitneberetninger var det de pro-tyrkiske demonstrantene som initierte til vold ved hvert tilfelle, både utenfor ambassaden og på Karl Johans gate. Hvis politiet virkelig ønsket å «kontrollere» situasjonen, kunne de ha lyttet til Ungkurd, de pro-kurdiske arrangørene, som i god tid på forhånd, forklarte hva som kunne skje, dersom de pro-tyrkiske “demonstrantene” ikke ble ryddet vekk fra området i god tid for at kurderne kunne gjennomføre en fredelig demonstrasjon.

I stedet kastet politiet flere kanyler med tåregass inn i butikken og på gatene, og arresterte deretter flere demonstranter. De fjernet ikke bare, eller arresterte ikke bare de voldelige motprotestantene, men vilkårlig (eller rettere sagt, hovedsakelig de pro-kurdiske demonstrantene) og kastet tåregass inn i demonstrasjonen. Dette tjente hovedsakelig til å skade og stoppe den kurdiske siden for «forbrytelsen» av å forsvare demonstrasjonen mot voldelige hooliganer, hvis politiske mål er folkemord på kurdere.

Det som har skjedd her er uakseptabelt. Det er en krenkelse av de kurdiske demonstrantenes ytringsfrihet og rett til selvforsvar. Politiet uttalte nylig at de ikke var forberedt på slik vold. Igjen ble de direkte advart om at noe slikt kunne skje. Dette kan skyldes en generell dumhet fra politiets side, samtidig er det også mulig at dette skyldes en rasistisk likegyldighet fra politiets side, det er bare kurdere og tyrkere. Opprørspolitiet er ofte av politiets mest reaksjonære deler.

Mediene og politiet er alle veldig vage på hvem som initierte volden, hvem som ble pågrepet osv. Til tross for hva øyenvitneskildringer sier: At det var personer med tyrkiske flagg som angrep kurderne, både ved ambassaden og på Karl Johans gate. Dette gjør at de kurdiske demonstrantene får et inntrykk som voldelige, eller at volden kom fra “begge sider” og at begge sider er like gode. Videre var kurderne fullstendig klar over at vold ville bryte ut, representanten for Ungkurd uttalte tydelig til NRK at “Det eneste vi kunne ha gjort var å avlyse demonstrasjonen”, som åpenbart ville betydd en seier for de reaksjonære.

Uansett om det var dumskap eller bevisst, visste politiet på forhånd at det eksisterte en stor mulighet for at kurderne kunne bli angrepet, og gjorde ingenting for å beskytte dem. Tvert imot, ved å angripe dem med tåregass, ble de tyrkiske høyreekstreme styrket, og de kan konkludere med at dersom de angriper igjen i fremtiden, vil politiet ganske enkelt angripe demonstrantene.

Tilhengere av et fritt og suverent Kurdistan har god grunn til å protestere i Norge. Selv om Norge formelt har stoppet våpeneksporten til Tyrkia, innebærer alt dette egentlig bare at ingen nye avtaler vil bli inngått med Tyrkia, ikke en total kansellering av all nåværende eksport og tidligere avtalte planer, som i praksis medfører at Norge vil fortsette å tjene på å selge våpen til det anti-kurdiske Erdogan-regimet i årene som kommer. Selv en total kansellering vil ikke stoppe finansiering av Tyrkias militære på grunn av Norges Nato-medlemskap. Kurdernes situasjon betyr ingenting for borgerskapets politikere. 

Dette viser også at vi ikke kan stole på det borgerlige «rettferdighetssystemet» for å beskytte oss mot ytterste høyre. Politiet havner oftere enn ikke i hendene på reaksjonære, som vi har sett her. 

Arbeiderorganisasjonene må stå sammen med den kurdiske bevegelsen (som er blant de mest progressive i Norge. De er internasjonalister, revolusjonære sosialister, anti-imperialister, arbeideraktivister og motstandere av NATO), og danne selvforsvarsgrupper til å forsvare seg mot angrep fra reaksjonære elementer. Det vil avskrekke Erdogans lakeier fra å fortsette å provosere støttemarkeringene for Kurdistan. Arbeidere og andre undertrykte kan bare stole på seg selv og egne organisasjoner, da politiet representerer interessene til imperialistene og kapitalistene som tjener på å selge våpen til Tyrkia.

IMT gir derfor vår fulle støtte til demonstrantene, for et fritt Kurdistan og fordømmer politiets framferd og angrepet på demonstrasjonen.