Ved å suspendere Jeremy Corbyn har høyresiden kastet hansken. En heksejakt er satt i gang – for å utrenske venstresiden og å forvandle Labour til et pålitelig parti for de store selskapene. Venstresiden må mobiliseres og slå tilbake.
Suspensjonen av Jeremy Corbyn er en krigserklæring.
I virkeligheten har Labour sin høyreside nådeløst kjempet en krig mot venstresiden i mange år nå. I løpet av denne tiden har Blairittene og byråkratene kommet med flere krigserklæringer. Målet deres er intet mindre enn en total avvikling av partiets venstrefløy.
Vi kan ikke tillate dette. Vi må kjempe tilbake med en gang, og mobilisere hundretusenvis av venstreorienterte Labour medlemmer som er sjokkerte og forferdete over dette frekke angrepet.
Vi må vise høyresiden at de har feilberegnet. Dette innebærer å sette i gang med en øyeblikkelig motstand – uten noen forbehold.
Innblanding
Keir Starmer gikk fram for å utnytte Equality and Human Rights Commission (EHRC) sin rapport om påstått antisemittisme i Labour.
Dagens hendelser minner skummelt om juni 2016, da høyresidens Labour-parlamentsmedlemmer utnyttet Brexit-folkeavstemningsresultatet til å starte det beryktede – og høyt orkestrerte – ‘kyllingkuppet’ mot Corbyn.
Og likevel, til tross for hva media forteller oss, sier EHRC-rapporten ingenting som støtter påstandene om at Labour er institusjonelt antisemittisk. Faktisk bemerker dokumentet at partiet forbedret behandlingen av slike saker under Corbyn.
Det eneste vesentlige funnet mot partiet er ironisk nok et produkt av den ubarmhjertige kampanjen mot venstresiden av høyresiden. Rapporten konkluderer med at de eneste tilfellene av politisk innblanding i klager over antisemitisme, var da Corbyns kontor grep inn for å presse på for strengere straffer mot påståtte gjerningsmenn av antisemittisme i partiet!
Rapporten konkluderer med at dette fortsatt er urettferdig og fordomsfullt mot jødiske folk, fordi det skaper en atmosfære og presedens for politisk innblanding i antisemittiske overgrep.
Helt tydelig, var det å nøre opp under denne saken, fra høyresiden, det eneste virkelige tilfellet med «politisk innblanding», og var nøyaktig ment som sådan. Ved å skape et hysteri i partiet og media, hadde Labour sin høyreside til hensikt å komme med fordommer mot enhver etterforskning, til skade for Corbyn og venstresiden.
Svertekampanje
Blairittlederne for denne svertekampanjen har ikke gjort annet enn å dekke seg til skamme de siste fem årene.
Hvis Labour sin høyreside virkelig var bekymret over situasjonen til det jødiske folket, ville de ikke brukt fem år på å manipulere og overdrive antisemittisme for egne kyniske politiske formål.
Rapporten fremhever faktisk at da Corbyn fikk kontroll over Labor HQ (som ikke skjedde før i 2018), ble håndteringen av antisemitismesaker faktisk forbedret. Samtidig bemerker EHRC-etterforskningen at den endeløse markedsføringen av dette spørsmålet har skadet partiets evne til å undersøke tilfeller av rasisme mot medlemmer av andre etniske minoriteter.
Sabotasje
Det er også skandaløst å snakke om politisk innblanding i påstander om antisemittisme i lys av den lekkede Labour-rapporten. Dette demonstrerte partibyråkratiets opprørske sammensvergelse for å undergrave og målrettet trekke ut beskyldninger om antisemittisme, slik at Corbyn-ledelsen ikke så ut til å ta saken på alvor.
Denne rapporten har blitt ignorert av Starmer. I mellomtiden er den langt mindre fordømmende EHRC-rapporten blitt utnyttet med en gang for å renske ut partiets venstrefløy.
Hvis Starmer viste bare en tidel av denne besluttsomheten når han kjempet mot Tories og deres inkompetente tilnærming til pandemien, ville det ikke ha vært nødvendig å stole på en fotballspiller i å lede an i opposisjonen mot regjeringen.
Big businessagenter
All erfaring de siste fem årene har grafisk avdekket at Labours høyreside og byråkrati ikke er noe annet enn den herskende klassens organiserte intervensjon i det som skal være arbeiderklassens parti.
Disse big businessagentene har vært ekstreme, besluttsomme og ondskapsfulle. Dette er fordi de representerer det etablerte, og vet at de kan stole på at kapitalistiske medier og alle andre borgerlige institusjoner støtter dem. De er godt organisert, og også godt finansiert.
Men det de mangler er støtte fra massene. De har ingen argumenter, ingen inspirerende ledere og ingen populær politikk – fordi de representerer status quo. Derav kommer Starmers utrolig lunkne ‘motstand’ mot Johnson midt i den største krisen i manns minne.
Starmer har ingenting å si. Han vet at dersom han er ærlig, vil han bare frastøte folk. Dette er grunnen til at han løy under ledervalget. Han vet at han ikke kan si «stem på meg og jeg lover å ikke endre noe, fordi jeg virkelig representerer bankvesenet.»
Det er av denne grunn at høyresiden i alle disse årene har gjemt seg bak påstander om antisemittisme. De kan ikke ta venstresiden åpent og ærlig. I mangel på argumenter eller reell støtte har de laget et Frankensteins monster – identitetspolitikk.
I atmosfæren de har forsøkt å skape, må enhver beskyldning om antisemittisme behandles som automatisk korrekt. EHRC-rapportens anbefalinger innebærer at hvem som helst kan komme med en avskyelig påstand om rasisme, og tiltalte kan ikke forsvare seg på grunnlag av at påstanden i seg selv er ondartet.
En slik situasjon er skreddersydd for en politisk tendens som ikke har argumenter, og hvis politikk bare representerer den miskrediterte status quo.
Heksejakt
Høyresiden vil nå forsøke å presse seg frem ved å gå etter hele partiets venstreside. Kampanjen mot antisemittisme – en høyreorientert organisasjon fast bestemt på å ødelegge Labour-venstresiden – har allerede sendt inn klager mot 15 venstreorienterte Labour-parlamentsmedlemmer. Om den lykkes og de sparkes ut, vil dette ende partiets venstreside.
Labour ansatte har fått beskjed om å søke i sosiale medier etter uttalelser fra venstreorienterte som kritiserer EHRC-rapporten, slik at de også kan utvises.
Vi må fortelle sannheten. Dette er ingenting annet enn en heksejakt mot venstresiden. Og høyresiden stopper ikke for noe. Dette er starten på deres ‘Røde Bryllup’ – et forsøk på å renske ut venstresiden fra partiet og igjen gjøre Labour til en pålitelig reserve for den herskende klassen.
Appeller om ‘enhet’ er meningsløse. Dagens hendelser har vist hvor meningsløst og hult dette begrepet er. Dette er en borgerkrig mellom to motstridende hærer. Vi må føre en uforsonlig kamp. Men dette kan bare gjøres ved å stå fast og si fra. Vi vil ikke stilnes!
Kjemp tilbake
Det er på høy tid at Labour-venstre igjen lærer en bitter leksjon. Vi er i krig, og fienden vår er uforsonlig. Men vår fiende er også små i antall, er upopulær og har gang på gang blitt beseiret de siste årene.
Som med kyllingkuppet i 2016 har venstresiden alltid vunnet sine kamper med massemobiliseringer, grasrotorganisasjon og dristig politisk kamp. Det er de samme militante metodene som igjen må brukes for å forsvare Corbyn-bevegelsen og kjempe for sosialisme.
Det er ingen grunn til defaitisme. Det er ikke for sent. Corbyn og hele venstresiden til partiet må mobilisere en umiddelbar kampanje mot disse angrepene. Vår modellbevegelse må overføres til hele landet.
Vi må vise at de aller fleste av Labour-medlemmene vil ha Starmer – ikke Corbyn – ut. ‘Sir’ Starmer har allerede forrådt løftet han sto på. Og nå misbruker han plassen sin for å fjerne på udemokratisk vis den tidligere partilederen som de fleste medlemmene fremdeles ser opp til.
Kampen for å forsvare Corbyn må knyttes til den pågående kampen for ekte partidemokrati – den demokratiske retten at medlemmen får stille sine representanter til ansvar gjennom obligatoriske gjenvalg.
Disse sabotørene og karrierejegerne i PLP har misbrukt medlemmene sine altfor mange ganger. Det er de som må fjernes, og erstattes med ekte klassekrigere, som vil lede an for en klar sosialistisk politikk. Kamerater! Svakhet tiltrekker aggresjon. La oss bekjempe ild med ild!