Det som skulle være en festfull avslutning av pride endte i et attentat og tragedie. De første indikasjonene tilsier at det var en kombinasjon av psykiske vansker og religiøs ekstremisme med antipatiske holdninger til homofili som var årsaken til gjerningen. PST har visstnok hatt mannen i søkelyset i lang tid. Ifølge NRK er mannen – Zaniar Matapour, tidligere straffedømt for grov vold og oppbevaring av narkotika. I 1999 tok dommen hensyn til hans lave alder og «åpenbare psykiske problemer». Videre har han en kjennelse fra 2021 der det slås fast at Matapour «har hatt psykiske problemer i en årrekke som PTSD, vrangforestillinger og konsentrasjonsvansker.» 

Selv om gjerningspersonen virker å være psykisk ustabil, er det mange indisier som peker på at angrepet var med overlegg rettet mot homofile. Han har vært under radaren til PST og mye tilsier at han har kommet inn i et islamsk fundamentalistisk tankesett, og at det er dette som fikk Matapour til å utføre angrepet på Pride. «Ifølge flere vitner skal skytingen ha startet utenfor puben Per på hjørnet. Deretter skal gjerningsmannen ha beveget seg rundt hjørnet, mot London Pub.» Et annet øyenvitne forteller til Dagbladet at da han var på vei hjem fra London Pub, passerte han gjerningsmannen, og i det han blir passert «drar han opp skytevåpen, roper «allahu akbar» og begynner å plaffe folk ned. Han skyter vilt.» 

De to omkomne var en mann i 50-årene og en annen mann i 60-årene. Begge nøt den varme natten hos Per på Hjørnet. Det hele kunne ha endt mye verre om det ikke var for at folk i nærheten klarte å overmanne gjerningspersonen og med det forhindre en større massakre.

Lenge har Norge sett på seg selv som et annerledes land, absolutt ikke slik som i Statene over «dammen». Med enda en skyteepisode kan vi ikke lenger hevde å være annerledes, eller kanskje «annerledeslandet» (i Europa) nå virkelig er klingende, for nå har Statene «inntatt» Norge.

Det er sikkert flere som vil komme med en innvending til at «amerikanske fenomen» har inntatt Norge, og si at personen opprinnelig er en kurder fra Iran som tilfeldigvis har kommet til Norge og fått norsk statsborgerskap. Men historikken hans viser at dette var en person med psykiske vansker, som tidligere har blitt diagnostisert med paranoid schizofreni, og som Dagbladet skriver, skal han tross tunge psykiske problemer «ha fått for lite oppfølging og behandling for denne». Det er en historie vi har hørt utallige ganger tidligere, etter ekstreme voldshandlinger. Senest i oktober etter massedrapene på Kongsberg. Med det er det grunn til å stille spørsmål til kapasiteten til norsk psykiatri. Det er heller ikke så lenge siden Breivik og Manshaus rasistiske barbari fikk utspring. Det norske samfunnet er ikke noe mindre sykt enn det amerikanske. Det er beviselig «amerikanske tilstander» i Norge! 

Før angrepet natt til lørdag, hadde Pride blitt utsatt for flere handlinger av angrep. Disse kan selvsagt på ingen måte sammenliknes med attentatet natt til lørdag, men likevel har det vært flere episoder. På Bøler skole i Oslo har regnbueflagget blitt revet ned og brent, og ekstremt konservative har kritisert Osloskolen for at den har markert pride og hengt opp regnbueflagget. Argumentene har gått på det «seksuelle» innholdet og at Pride er politisk, at det dermed må holdes borte fra skolen, på samme linje som at 1. mai holdes borte.  

Det er riktig at Pride er politisk, men det er kun fordi det finnes krefter i samfunnet som ønsker å forby homofili for egne snevre interesser eller moralske fordommer. Samtidig klager de samme kreftene over at samfunnet har ukritisk sluttet seg opp om Pride og at det store flertallet ser på Pride som noe upolitisk. Men akkurat i dette har kritikerne rett. Pride er politisk! Det er symbolet for en lang kamp for seksuelle minoriteters frigjørelse og retten til å elske den man vil. 

Vi støtter alle minoriteters frigjørelse, være seg om det er seksuelle eller etniske. Enhver kamp mot urettferdigheten i samfunnet er også arbeiderklassens kamp!