Siden den økonomiske krisen i 2008 har flere og flere begynt å stille spørsmål til det rådende systemet. Det har blitt åpenbart at kapitalismen har utspilt sin historiske rolle, den er overmoden til å erstattes slik at sivilisasjonen kan komme opp på en høyere fase, sosialismen.
I det kommunistiske manifest forklarte Marx at krisene under kapitalismen utarter seg helt annerledes enn tidligere epokers kriser. Kapitalismen har vært progressiv i den forstand at den stadig revolusjonerer teknologi og produksjonskapasitet. Men akkurat som at trollmannen ikke klarer å betvinge de underjordiske makter han har manet fram, klarer ikke kapitalismen å håndtere produksjonen sin. I motsetning til tidligere tider kommer krisene i kapitalismen av at det er for mye produksjon, det er for mange varer. Selv om behovet er der, får ikke kapitalistene solgt varene sine, arbeiderklassen har ikke råd. For å løse dette problemet har kredittvesenet blitt videreutviklet, men utsteding av kreditt har bare bidratt til å utsette problemet, vi vet alle at kreditten før eller siden må tilbakebetales.
For å løse den økonomiske krisen ble banker kjøpt ut av stater, ved at statene tok opp nye lån, men med det dukket et nytt spørsmål opp, hvem skal betale? Borgerskapet vil ikke og kan ikke, for da vil investeringene og kapitalismen stanse opp. Det er arbeiderklassen som fikk regningen. Derfor har borgerskapet innført innstramminger overalt, sosiale goder kjempet igjennom av arbeiderklassen i tidligere tider er trukket tilbake med et pennestrøk.
Idet borgerskapet gjenvant den økonomiske likevekten forsvant den politiske likevekten, i land etter land har arbeiderklassen kjempet tilbake. I Hellas har det vært utallige generalstreiker. I Spania oppstod Indignado bevegelsen og Podemos reiste seg opp til å bli et masseparti. Storbritannia som alltid har vært av de mest stabile europeiske landene er nå et av de mest ustabile og i verdens sentrum på grunn av Brexit.
Hele planeten er destabilisert, i Midtøsten kjemper de forskjellige imperialistmaktene seg i mellom, Syria og Irak er lagt i ruin. I tillegg til en økonomisk krise har kapitalismen også forårsaket en klimakrise, den ikke er villig til å løse. Til tross for stor ståhei for Parisavtalen, eksisterer det ingen overnasjonal institusjon som påser dens overholdelse. Den er i prinsippet ingenting verdt.
Objektivt sett eksisterer betingelsene for sosialisme idag, teknologien og produksjonskapasiteten er kommet så langt at vi ved å innrette produksjon og distribusjon etter en demokratisk plan, kan dekke hele verdens behov i harmoni med natur og miljø.
Arbeiderklassen danner majoriteten ikke bare av verdens, men også av Norges befolkning og søker desperat etter en vei ut av uføret den befinner seg i. Kampvilje og offervilje er ikke nok for en suksessfull omveltning, det har vi sett i tidligere revolusjoner og nylig i land som Tunisia og Egypt. I tillegg til de objektive faktorene er den subjektive faktoren også nødvendig, et revolusjonært lederskap eller parti. Dette kan ikke improviseres under revolusjonen. Den må eksistere fra før. For marxister så er teori en uunnværlig veiviser til framstøt, uten et godt teoretisk fundament klarer vi ikke å være i forkant av begivenhetene og å danne oss et perspektiv over hva som må gjøres. Det tar tid for massene å lære og å trekke konklusjoner ut fra de erfaringene de gjør seg, lenger enn den tid revolusjonen har.
Derfor vil vi i Sosialistisk Revolusjon sammen med den Internasjonale Marxistiske Tendensen (IMT) bygge en revolusjonær organisasjon i Norge og vi ber deg om å bli med i kampen for en sosialistisk fremtid!
Du kan bli involvert ved å:
- Kontakte oss
- Hjelpe oss med å oversette artikler til norsk og å skrive artikler.
- Bli med oss og hjelp oss å bygge en revolusjonær organisasjon.