Kamerat Adam Pal åpnet morgenmøtet på kongressens andre dag med en svært informativ og engasjerende innledning om Kina og Pakistans økonomiske korridor «Economic Corridor» (CPEC). Adam forklarte at, i motsetning til løftene om melk og honning fra den pakistanske styrende klassen, betyr CPEC i virkeligheten økt elendighet og utnyttelse for massene. Dette kinesiske imperialistiske prosjektet har ført til at den degenererte pakistanske styreklassen er blitt enda mer korrupt. Å ta lån fra Kina til utpressende interesser, mens de samtidig i stadig større grad utnytter arbeiderne i landet, gjør at de pakistanske styresmaktene ikke er annet enn utøvende makter for imperialistisk plyndring.

Vår tendens (IMT) er den eneste politiske organisasjonen som diskuterer dette spørsmålet på en seriøs måte. Lal Salaams kamerater har til og med laget en ny bok skrevet av Adam Pal, med tanke på både de politiske og historiske sidene ved dette spørsmålet fra et marxistisk synspunkt. Kopier av boka var tilgjengelig for salg på kongressen.

Adams innledelse ble fulgt av både spørsmål og bidrag fra kamerater om saker som berører internasjonale forhold, pakistansk økonomi, samt den kinesiske statens natur. Adam svarte deretter på diskusjonen og konkluderte med at verken kinesisk eller amerikansk imperialisme, men internasjonal sosialistisk revolusjon, kan forbedre forholdene til arbeidere i Pakistan. Dette krever solidaritet mellom kinesiske og pakistanske arbeidere i felles kamp mot sine egne herskerklasser.

Bygging av organisasjonen

Kamerat Rashid Khalid fortsatte ved å presentere diskusjonen om byggingen av
organisasjonen. Han forklarte at vi nå går inn i en ny epoke med raske og hittil usette
hendelser. Derfor har oppgaven med å bygge marxismens krefter aldri vært mer
presserende. Han siterte Lenin på at vi må «vende oss til ungdommen» og på den måten inkludere nye kamerater i å lede avdelingens aktiviteter.

Dette ble etterfulgt av en rapport av kamerat Aftab Ashraf fra Lahore om fremdriften av den Røde Arbeiderfronten (The Red Workers Front, forkortet: RWF) og deres kamp mot privatisering. Kameratene der har intervenert energisk i den sosialistiske bevegelsen, hvorav kameratene der har gitt en oppfordring til bevegelsen om å forberede en generalstreik som eneste virkemiddel for å bekjempe privatisering, samt som et viktig konkret skritt mot en revolusjonær løsning på krisen i Pakistan. Kammerrommene vil i år avholde en serie med Arbeidernes By Konvensjon (Workers` City Conventions) med mål om å bygge opp en større nasjonal konvensjon neste år.

Rapporten om arbeidet blant kvinner ble gitt av kamerat Anam Patafi fra Karachi, som
understreket behovet for teoretisk og politisk klarhet i arbeiderbevegelsen på dette
avgjørende spørsmålet. Den barbariske undertrykkelsen av kvinner i Pakistan krever en
uforsonlig kamp, ikke bare på den Internasjonale Kvinnefrigjøringsdagen (8. mars), men hele året rundt.

Med hensyn til ungdomsarbeidet rapporterte kamerat Zain ul Abideen fra Lahore om
fremgangen til den svært vellykkede Progressive Ungdommers Forening (Progressive Youth Alliance, forkortet: PYA) som forbereder sin nasjonale ungdomskonvensjon, som skal finne sted i Lahore i oktober måned. Mobiliseringen av dette organiseres gjennom en rekke Ungdoms By Konvensjoner (Youth City Conventions) på 12 steder rundt omkring i landet. Kameratene vil også være vert for en marxistisk vinterskole om dialektisk materialisme og en feiring av Bhagat Singh Day i mars.

Kamerat Valeed Khan fra Lahore ga da en rapport om den nasjonale avdelingens økonomi, og hevdet at helsen til en revolusjonær organisasjon kan måles først ved sine ideer og for det andre av økonomien. Han understreket at «vi alene er ansvarlige for finansieringen av våre aktiviteter» i motsetning til NGOs og andre politiske organisasjoner som er avhengige av utenlandsk støtte. Det er viktig at en revolusjonær organisasjon er finansiert av arbeidernes rupier, og ikke dollar til rike givere.

Som oppsummering av organisasjonsøkten understreket Rashid Trotski sin uttalelse om at menneskehetens krise i siste instans er krisen i arbeiderklassens lederskap. Derfor
oppfordret han kameratene til å fordoble deres innsats og bygge videre på deres suksesser for å slå sine ambisiøse mål. Etter at økten om organisasjonsbygging var ferdig, ble en ny sentralkomité valgt enstemmig. Samlet oppmøte for helgen ble rapportert til å være 269 personer, hvorav 38 av disse var kvinnelige kamerater.

Et viktig steg fremover

Josh Holroyd og Stefan Kangas ga en kort rapport om arbeidet i de britiske og svenske seksjonene før Alan Woods oppsummerte veksten og prestasjonene til hele IMT, samlet sett. Dette inkluderer den store suksessen til In Defense of Marxism som nettsted, som
hadde over 1 million besøkende de siste 12 månedene, hvorav 25 000 av disse kom fra Pakistan.

Kongressens formelle avslutning tok form av en rørende tale, hvor Alan Lal Salaam gratulerte kameratene med deres store suksesser siden re-lanseringen av avdelingen under nytt banner for to år siden. Han pekte på utfordringene fremover, og forklarte den kritiske betydningen marxistisk teori spiller som grunnlaget for en revolusjonær bevegelse – og at man uten marxistisk teori ikke kan lykkes.

Basert på marxismens ideer bygger Lal Salaams kamerater en organisasjon av engasjerte revolusjonære under svært vanskelige forhold – massearbeidsløshet, ekstrem fattigdom, terrorisme og et samfunn i krise og forfall. Denne kongressen vil vise seg å være et viktig skritt i den videre byggingen av de sosialistiske kreftene, som vil komme til å få enorm betydning for arbeidsklassens fremtid i Pakistan, det indiske subkontinentet, samt verden.

Alan Woods avsluttende kommentarer ble møtt med en storm av applaus og lidenskapelige slagord fra hallen. Kongressen avsluttet med den kjente sangen Internasjonalen, under røde flagg fløyet av den Røde Arbeiderfronten og Progressive Ungdommers Forening. Umiddelbart etter kongressen ble kampanjen mot privatisering lansert med en marsj til Lahore Press Club, som kulminerte i et imponerende samling med en militant tale fra
kamerat Aftab Ashraf, Nasjonal Koordinator for den Røde Arbeiderfronten.

 

Alan Woods avsluttende kommentarer ble møtt med en storm av applaus og lidenskapelige slagord fra hallen. Kongressen avsluttet med den kjente sangen Internasjonalen, under røde flagg fløyet av den Røde Arbeiderfronten og Progressive Ungdommers Forening. Umiddelbart etter kongressen ble kampanjen mot privatisering lansert med en marsj til Lahore Press Club, som kulminerte i et imponerende samling med en militant tale fra kamerat Aftab Ashraf, Nasjonal Koordinator for den Røde Arbeiderfronten.