I løpet av de siste ukene har liberale nyhetsbyråer (spesielt Storbritannias The Guardian-avis) skapt en skandale ut av avsløringene om Cambridge Analytica. En salgsbedrift med stor innflytelse– som til nå har operert i bakgrunnen, ble utsatt for en såkalt varsler, for hvordan den bruker store informasjonsmengder med digitale data til målrettede politiske reklamer.

Men det å selge denne nyheten som en stor skandale, sier mer om de borgerlige mediers bekymringer og ideologi enn de sosiale mediers trussel mot vårt såkalte demokrati.

Av å se på avisenes hylekor mot dette uhyggelige selskapet og dets innblanding i «vårt» demokrati, vil mange undre seg over hva alt dette oppstyret handler om. Om vi ikke inkluderer inn psykologi og massemedienes interesser, er det uklart hvorfor dette regnes som en slik skandale.

Ingen overraskelser

Så, hva består denne påståtte «faren for vårt demokrati» av?

Facebook er en gigantisk ordning som genererer data om enkeltpersoner som videreselges til reklamebedrifter og andre selskap. Det er forretningsmodellen– en langt mer effektiv måte å gjøre det PR-konsulenter har bedrevet gjennom flere tiår.

Hvis det er så skremmende å finne ut at reklame brukes i politiske kampanjer, bør man egentlig ikke være en liberal i det hele tatt, men sosialist.

Hva denne spesielle skandalen innebærer, er det hemmelige salget av denne enorme dataansamlingen og bruken av den i politiske kampanjer, spesielt av Brexit og Trump. Cambridge Analytica fikk tak i dataene fra 50 millioner brukere via en psykologiprofessor – i strid med Facebooks vilkår for bruk – og har angivelig brukt dette til å drive reklame for Trump, rettet mot en bestemte type individer. Facebooks svar på dette databruddet var svært svakt, noe som tydelig innebar en godkjenning av bruken.

Ingen av dette bør overraske noen. Det «overrasker bare» Guardian, fordi det føler seg truet av to ting.

For det første frykter det å tape marked og innflytelse til sosiale medier – derfor holdes endeløse kampanje for å presentere Google, Facebook etc. som sosial ondskap.

For det andre, den raske ødeleggelsen av den såkalte «sentergrunnen» i politikken, og dermed en økende irrelevans for Guardians redaksjonelle linje.

Som sant er vet omtrent alle at Facebook og Google er engasjert i storsalg av personopplysninger, og at dette rutinemessig kjøpes opp av alle som ønsker innflytelse. Bortsett fra det digitale aspektet, er det egentlig noe nytt i at rike mennesker bruker pengene sine for å få det de vil ha, bak kulissene?

Ingenting nytt her

I alle artiklene om Cambridge Analytica, hører vi mye insinuasjon om at denne formen for elektronisk reklame er utrolig effektiv. En artikkel har tittelen «» Det kan virke altfor godt «: den politiske reklamens mørke kunst på nettet«. Men det er ikke gitt noe bevis eller argument som viser at handlingene har endret valg eller politiske karrierer på en spesielt effektiv måte.

Påstandene som kastes ut, er bevisst overdrevne og forvrengte for å gjøre trusselen om denne innflytelsen til å virke langt mer annerledes enn – og langt mer effektiv enn – ren gammel politisk propaganda og reklame enn det i virkeligheten er.

For eksempel er Cambridge Analytica anklaget for å pumpe ut 50 000 unike, pro-Trump-annonser hver eneste dag på Facebook. Argumentet om at dette representerer en ny trussel mot demokratisk ansvarlighet ligger i det faktum at disse annonsene, som er så store i kvantitet, er umulige å kontrollere.

Dessuten er de unikt tilpasset hver enkelt person; så det er ikke bare at annonsene er forskjellige, men de er også bare sett av den personen – de er ikke offentlige. Derfor kan de ikke bli kalt ut for å lyve eller være misvisende.

Men det er medier som Guardian som misleder oss med å rapportere dette, fordi det er åpenbart at det ikke er bokstavelig talt 50.000 unike annonser hver eneste dag fra ett selskap. Det er en grunnleggende mal, som automatisk endres veldig lett ut fra individets Facebook-profil.

Videre avslører slike beskyldninger en naiv, berørt tro på åpenhet og ærlighet i tradisjonell politisk reklame og propaganda, som i virkeligheten har en lang og skitten historie med løgner, feilinformasjon og utnyttelse.

Liberale vrangforestillinger

Faktisk er hele diskusjonen rundt denne historien en lang utstilling av liberale vrangforestillinger.

Individuell skreddersydd annonsering «undergraver selve ideen om en markedsplass for ideer «, sier Ann Ravel, et tidligere medlem av den føderale valgkommisjonen, som lenge har talt for strengere forskrifter for digitale kampanjer.

«Måten et robust demokrati virker er at folk ser og hører alle ideer, tar avgjørelser og diskuterer«, sa Ravel. «Med mikrotargeting skjer ikke det.» (The Guardian, 19.3.18)

Et robust demokrati! Under kapitalismen finnes det ikke – og det kan aldri være noe – ‘robust demokrati’, eller en tilstand med en abstrakt likestilling av informasjon, tid, utdanning og diskusjon.

Hvordan kan man ha et robust demokrati og en rettferdig «markedsplass for ideer» når noen mennesker er «verdt» hundrevis og tusen ganger mer enn det flertallet er «verdt»?

Det kapitalistiske samfunnet har alltid vært ledsaget av endeløs propaganda, løgner, tilbakeholdelse av informasjon, og store pressekampanjer til fordel for den herskende klassen.

Disse liberale klager over at Cambridge Analytica produserte annonser for Trumps kampanje rettet mot Clinton-velgere med eksempler på hennes rasistiske politikk på 90-tallet, i håp om å overbevise dem om å ikke stemme.

Dette klager de over, uten å legge merke til at det er virkelige fakta; at Clinton virkelig sa de tingene; og at liberale som Clinton bare har seg å klandre for sin egen rasisme, deres manglende evne til å løse arbeidsklasseproblemer og generelt uinspirerende politikk!

Disse liberale spør aldri hvorfor Hillary Clinton sa rasistiske ting, eller hva det sier om vårt «demokrati» at Trump og Clinton var de to kandidatene i 2016-valget.

Hykleri og løgner

Det er virkelig for mye å bli belært av «mainstremmedia» om farene ved politisk manipulasjon, som om det var noe nytt og at dem selv ikke er gode utøvere av denne mørke kunsten.

Hvorfor ellers stoler det britiske folket mindre på media enn de stoler på det (med 51 prosentpoeng – høyest i Europa)?

Listen over beryktede løgner, feilinformasjon og svindel er enorm. Vi har de klassiske eksemplene på BBCs totale forvrengning av slaget ved Orgreave; The Suns løgner om Hillsborough; sin motbydelige skildring av Arthur Scargill som nazist; og dens fryd over synkingen av Belgrano.

Men vi har også Guardians nylige kampanje mot Jeremy Corbyn – en kampanje som er så fiendtlig at det er åpenbart at det ikke er noe annet enn et forsøk (i samarbeid med Blairite-parlamentsmedlemmer) på å tvinge ham ut av kontoret.

Og for ikke mange uker siden har BBC blitt oppdaget i å ha fotoshoppet Jeremy Corbyn inn i et stereotypisk russisk bilde, åpenbart for å meddele at han ikke er patriotisk nok. En fiende av Storbritannia.

Alle disse eksemplene er bare uttrykk for at under kapitalismen, eier de rike media og bruker det som et politisk instrument i sin kamp for å holde det kapitalistiske systemet med alle sine urettferdigheter intakt.

Oppvåkning

De skitne triksene og reklamene til Cambridge Analytica er ikke nytt – teknologien er. Det nye med det, har blitt overdrevet og sensasjonalisert av Guardian og likesinnede.

Dette er enda et eksempel på liberalismens manglende evne til å forstå hvorfor det mister innflytelse. Det representerer en veldig praktisk måte på å bortforklare systemets innebygde krise, den virkelige grunnen til at «sentergrunnen» har smuldret bort.

Så lenge klassesamfunnet eksisterer – med en liten minoritet som styrer store ressurser og personlig rikdom samtidig som de fleste sliter for å få endene til å møtes – vil de rike bruke sin rikdom til å kjøpe politikere, aviser og deres journalister, og forplante forfalskninger og fordommer på en industriell skala.

Den teknologiske måten å gjøre det på er bare det – et middel. Fremfor alt demonstrerer oppsmuldringen av sentergrunnen en ting mer enn noe annet: ikke at folk plutselig blir manipulert og villedet, men at de våkner opp.

(Oversatt fra https://www.marxist.com/cambridge-analytica-holds-a-mirror-up-to-the-mainstream-media.htm)