Revolution (IMT) i Sverige fortsetter å vokse. Det var over 70 optimistiske og entusiastiske revolusjonære som var samlet i tre dager. Årsmøtet hadde mange introduksjoner, temaforedrag, samt innsiktsfulle diskusjoner vedrørende utviklingen av klassekampen i Sverige og i verden forøvrig.

Revolution er en del av Den Internasjonale Marxistiske Tendensen (IMT), som kjemper for sosialisme over hele verden. I Sverige vokser vi raskt, og jobber nå aktivt på universiteter og videregående skoler i Umeå, Stockholm, Göteborg, Halmstad, Helsingborg, Lund og Malmö – samt enkeltmedlemmer rundt omkring andre plasser i Sverige. Dette årlige møtet var starten for et nytt vellykket år.

«Man kan ikke gjennomføre kun en halv revolusjon»

Årsmøtet ble startet med en diskusjon om perspektiver på verdensrevolusjonen. Vi har gjennomgått den mest turbulente perioden i menneskets historie. Krise, krig, konflikt – men også klassekamp, revolusjon og motrevolusjon. Etter hele ti år siden krisen i 2008 er absolutt ingenting løst, og tvert imot venter en ny krise rundt neste hjørne.

Mens velhavende mennesker bare fortsetter å bli stadig rikere, lider arbeidere av kutt, forverring, usikkerhet, arbeidsledighet og boligmangel. Det er en utbredt følelse av at ting går i feil retning. Flere og flere mennesker begynner å stille spørsmål til systemet, og prøver å kjempe tilbake.

I Frankrike og Spania har flere nye partier på venstresiden blitt dannet under veldig kort tid, og i Storbritannias Labour Party har det skjedd en helomveltning. Hundretusener av radikale ungdommer og arbeidere har dukket opp med mål om å forandre samfunnet. Generalstreiker har ikke bare rystet Hellas, Spania og Frankrike, men også våre naboer Norge og Finland. Akkurat nå er det duket for den største konflikten på det danske arbeidsmarkedet siden 1980-tallet, noe som kan bety slutten på den såkalte danske modellen.

Men som en kamerat påpekte kan man ikke gjøre «en halv revolusjon». Vi må kjempe med disse nye sosialistiske partiene og bevegelsene, ikke bare for å kjempe for individuelle reformer, men for å binde sammen behovene for det kortsiktige reformarbeidet inn i et langsiktig revolusjonerende sosialistisk program for å kunne avskaffe kapitalismen.

Sverige på vei mot revolusjon

Den neste store diskusjonen handlet om klassekampens perspektiv i Sverige. Den svenske arbeiderklassen er en av de mektigste i verden, med høy oppslutningsgrad og store streikefond. Men siden krisen på 1990-tallet, har arbeidsforholdene blitt drastisk forverret, gjennom kutt, økt tempo på jobben, usikker sysselsetting, og så videre.

På sykehusene blir stadig flere og flere sykepleiere tvunget til deltid og sykefravær mens helsekøene fortsetter å vokse. På skolene blir studentene i stadig større grad utsatt for måling, dårligere framtidsutsikter, samt mer stressede lærere. Det er ikke rart at spredningen av psykisk dårlig helse er mer og mer lik en epidemi, særlig blant yngre mennesker.

Det er en vilje til å kjempe tilbake, men arbeidernes ledere i fagforeningene fungerer som store messingputer, som i beste fall er passive mot initiativene fra arbeiderne selv. Samtidig virker partiene helt fraværende i kampen som foregår. Mens Socialdemokraterna er mer og mer uadskillelige fra høyresiden, fremstår Vänsterpartiet heller ikke som et klart sosialistisk alternativ. Dette skaper et enormt tomrom til venstre som ingen fyller akkurat nå.

Før valget i September, vil en viktig oppgave være å bidra med å slå tilbake høyresiden. Revolution kommer til å fremsnakke en stemme på Vänsterpartiet, men også ærlig si at vi må kjempe for noe mer enn kun flere parlamentarikere som kan forhandle om ulike mindre reformer. En sosialistisk revolusjon er helt nødvendig for å kunne forflytte menneskeheten ut av kapitalismens undertrykkende jerngrep, og en slik revolusjonær politikk kommer Revolutions kamerater til å fortsette med å kjempe for i Vänsterpartiet og Unge Vänster.

Vi kan allerede se voksende grad av radikalisering, særlig blant unge mennesker, i kampen mot fascisme, rasisme, utvisning av flyktninger, og så videre. Velferdskampen i Ådalen blant de mange grupper av arbeidere er kun blant de første tegnene vi kan forvente oss å se. Samtidig kommer den internasjonale kapitalistiske krisen til å slå hardt mot et lite eksportavhengig land som Sverige. Et samfunn med Ulf Kristersson som statsminister ville gått hardt ut mot arbeiderklassen, med stadige kutt og andre former for angrep. Derfor er det helt nødvendig å forberede seg til mye mer krevende grad av klassekamp i fremtiden.