Den borgerlige regjeringen har akkurat brukt tvungen lønnsnemnd mot sykehusstreiken. Streiken var for retten til pensjon fra første krone, et krav som er ganske viktig for alle arbeidere. Ifølge en artikkel i Frifagbevegelse står det at, «kravet er at også sykehusansatte med stillingsprosenter under 20 prosent blir meldt inn i pensjonsordninga». Som det er nå, må man ha over 20% for å være med i pensjonsordningen. Dette påvirker deltidsarbeidere og særlig kvinner negativt, da 75% av de som faller utenfor ordningen er kvinner. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som 8. mars lovet at en borgerlig regjering ville innebære mer likestilling for kvinner på arbeidsplassen, har nå stanset streiken som for det meste bestod av arbeidende kvinner som kjemper mot politikken regjeringen har vedtatt. Med den tvungne lønnsnemnden, viser hun at hun ikke har noen kvaler med å sette likestillingen til side når det gjelder å sikre borgerskapets interesser.
Regjeringen hevdet at streiken utgjorde en helserisiko, men som Fagforbundets leder Mette Nord påpekte, er dette en ekstrem provokasjon fra den borgerlige regjeringen mot arbeidernes rett til å streike, og at de streikende arbeiderne var svært nøye med å sikre pasientenes behandling. Det er derfor ikke noe annet enn et angrep på sykehusarbeidernes streikerett og de demokratiske rettighetene til de som kjemper mot noen av de mest katastrofale følgene for arbeidsforholdene, som medfølger den borgerlige regjeringens innstrammingspakker. Denne svake unnskyldningen fra regjeringens side endrer ingenting: Selv om streiken hadde utgjort en helserisiko, ville den eneste rettmessige grunnen til å ende streiken vært ved å tilfredsstille kravene.
Streiken har overveldende støtte fra den norske befolkningen, ifølge en undersøkelse i Frifagbevegelse, støtter 91% av befolkningen kravene til sykehusarbeiderne. Selv pasienter har uttrykt støtte til streiken, samt arbeidere i landet rundt som har pensjonsordningene i orden, gir sin støtte til streiken. Regjeringen går imot ønskene til det store flertallet av befolkningen ved å stemme mot pensjon fra første krone og ved å stoppe streiken. Og vi blir fortalt at kapitalismen er det eneste sanne demokrati!
Pensjonskuttene som allerede er innførte, er bare en av flere innstrammingstiltak det forberedes for i fremtiden. Kapitalismen er ikke i samme tilstand som tidligere, den har ikke lenger råd til større velferdsreformer eller til å beholde alle gamle goder. Norge er ikke noe unntak. Selv om økonomien er stabil nå, vil norsk kapitalisme også bli påvirket: Innstrammingene som kommer til å bli implementert, vil medføre at arbeiderklassen får regningen for krisen som kapitalistene forårsaket. For å unngå en åpen konflikt med arbeidere, vil regjeringen i første omgang helst unngå å kutte direkte inn i arbeiderklassens levestandard, men å starte med ting som ikke har like stor betydning i dag, slik som pensjoner. De yngre må jobbe lenger og lenger for å opptjene samme pensjon som generasjonen før dem. Det er de svakeste delene av arbeiderklassen – som trygdede, uføre og arbeidsledige – som angripes først, da disse gruppene har færre muligheter til å forsvare seg.
De verste innstrammingspakkene har enda ikke kommet, og norske arbeidere vil ikke bli sittende rolige å se på at velferdsstaten – deres forfedre kjempet så hardt for å vinne – blir revet fra hverandre. Kapitalistene vil vente så lenge de kan, men det er bare et spørsmål om tid før de blir tvunget til større innstramminger. Det er derfor avgjørende at arbeiderne står opp og kjemper tilbake mot dette udemokratiske angrepet på streikeretten og fortsetter å forsvare sin levestandard og sine rettigheter.
Vi i Sosialistisk Revolusjon gir vår fulle støtte streiken, og vil gi ytterligere støtte til alle handlinger arbeidere tar i kampen for flere rettigheter. En anstendig levestandard og rett til god pensjon burde være en menneskerettighet, men under kapitalismen kan ikke det oppfylles for alle. Vi oppfordrer arbeiderbevegelsen til å fordømme dette antidemokratiske angrepet på arbeidere og for at arbeiderbevegelsen fortsetter kampen. Reformene er ikke gitt til oss som en gave, men vunnet i klassekamp. Som vi har sett, støtter nesten hele befolkningen kravene. Hvis regjeringen ikke oppfyller arbeidernes krav som følge av dette, må arbeiderbevegelsen mobilisere massene, demonstrere og streike mot regjeringens angrep på arbeiderklassen. Om nødvendig må de mektige norske fagforeningene samle seg og mane til politisk streik mot regjeringen, skape en nasjonal streikekomité og forsvarskomiteer for streikende arbeidere og gi juridisk bistand om nødvendig. Med en mobilisering av folk ute på gatene og i streikekomiteer vil regjeringen fort måtte snu, og gi etter for arbeidernes krav.
Ja til pensjon fra første krone!
Omgjør pensjonsreformen!
For en anstendig pensjon til alle!