Resultatet til det grønlandske valget avspeiler en motstand mot multinasjonale selskapers rovdrift på Grønlands naturressurser, men en sterkt fallende valgdeltakelse avslører samtidig en radikalisering og utilfredshet med hele systemet, den politiske eliten og dansk kolonialisme.

Med 36,6% av stemmene ble opposisjonspartiet Inuit Ataqatigiit (IA) den store seierherren ved tirsdagens valg til det grønlandske landstinget, Inatsisartut. IA som ligger til venstre for det sosialdemokratiske Siumut, gikk frem med 11 prosentpoeng, og er dermed landets absolutt største parti. Med 29,4 % av stemmene har Siumut mistet regjeringsmakten.

Til tross for en mindre fremgang for Siumut, må valgresultatet betraktes som et nederlag for partiet, som har regjert Grønland siden hjemmestyret ble innført i 1979, kun avbrutt av en fireårsperiode mellom 2009–2013, da IA hadde regjeringsmakten. Samtidig røk det liberale partiet Nunatta Qitornai og det pro-danske Samarbeidspartiet helt ut av landstinget. Men hva uttrykker valgresultatet?

Motstand mot utenlandsk imperialisme

Valget til det grønlandske landstinget, ble internt i landet fremstilt som et skjebnevalg, og tiltrakk seg stor oppmerksomhet i danske og internasjonale medier. Årsaken til den store oppmerksomheten var spørsmålet om det kontroversielle gruveprosjektet i Kuannersuit, der selskapet GML ønsker å utvinne sjeldne jordarter med uran som biprodukt i utvinningsprosessen. Spørsmålet om prosjektet skulle fortsette eller ikke, ble et sentralt spørsmål i valget, der IA var den ledende stemmen til nei-kampanjen, mens Siumut var tilhengere for gruveprosjektet. Utover IA var også det sosialliberale selvstendighetspartiet Naleraq imot gruveprosjektet, og til sammen har de to partiene flertallet i landstinget, det forventes derfor at de to partene inngår i en regjeringskoalisjon. 

Under valgkampen var det massivt press fra GML, den grønlandske eliten og fra utenlandske aktører for at gruveprosjektet skulle fortsette som planlagt. For mange grønlendere ble valget sett på som et spørsmål om man var for eller imot Kuannersuitt; om man var for eller imot den utenlandske imperialismens utnyttelse av landet, inkludert ikke minst dansk imperialisme, da danske Jørn Skov Nielsen som direktør for GML var en av kreftene som presset på for en realisering av prosjektet.

Gruvedrift og råvareutvinning er ikke noe nytt på Grønland, men tiårets tillatelser til diverse utenlandske gruveselskap til å utvinne Grønlands naturressurser har ikke bidratt til et rikere Grønland. Tvert imot så har det grønlandske selvstyre ofte fått ansvaret med å rydde opp etter gruvene er tømt og den siste kronen har blitt sugd ut av undergrunnen. Valgresultatet må derfor ses som et uttrykk for at befolkningen har satt foten ned, og gjennom valget uttrykt motstand mot å bli utnyttet og utbyttet av utenlandsk imperialisme. IA var det partiet som gjennom valgkampen klarest gikk mot Kuannersuit, og partiet ble derfor av mange vanlige grønlendere ansett som en stemme imot imperialisme og de multinasjonale gruveselskapenes rovdrift på Grønlands naturressurser.

Spørsmålet om selvstendighet og forholdet til Danmark var også et sentralt tema i valget. IA’s offisielle posisjon på spørsmålet om selvstendighet er en total løsrivelse fra Danmark, en gang i fremtiden. Valgresultatet må derfor også ses som en motstand mot dansk imperialisme og dens interesser på Grønland. Det er skjebnens ironi, at et slikt valgresultat nettopp skulle sammenfalle med 300 årsjubileet for Danmarks kolonisering av landet.

Uttrykk for radikalisering

Valgresultatet er også et uttrykk for den radikaliseringen som har funnet sted på Grønland de siste årene, og som har utløst flere massebevegelser mot den avgående Siumut regjeringen. Denne radikaliseringen har imidlertid enda ikke fått et klart politisk uttrykk, som forklarer hvorfor valgdeltakelsen falt markant ved dette valget. Ved siste Inatsisartut valg i 2018 var valgdeltakelsen på 71,9%, og ved dette valg  falt den til 65,8%.

En undersøkelse fra Transparency International Greenland utgitt i mars, viste at tilliten til det politiske systemet er på bunnivå. I undersøkelsen svarte hele 50% av befolkningen at de hadde ingen eller kun liten tillit til landets regjering, Naalakkersuisut, og 46% av de spurte svarte, at de hadde ingen eller kun liten tillit til politikerne på landstinget! Undersøkelsen viste også at mistilliten til systemet har steget markant i løpet av de siste årene, f.eks svarer 60% av de spurte at de opplevde at maktmisbruk blant politikere og embedsmenn er økende. At litt over hver tredje grønlender ikke stemte ved valget, avspeiler altså en avvisning av det bestående politiske systemet, inklusiv dansk imperialisme, som i siste ende har ansvaret for de elendige forholdene som mange grønlendere lever i.

En ny regjering med IA i spissen vil ikke snu utviklingen med stigende mistillit til systemet, selv om en ny regjering kanskje vil kunne stanse Kuannersuit-prosjektet. Erfaringen fra forrige gang IA hadde makten i 2009-2013, var at de etter 4 år med regjeringsmakt ble straffet av velgerne med en nedgang på 10 prosentpoeng ved valget i 2013.

En turbulent periode fremover

Mange har stemt på IA som det minste ondet, særlig på grunn av partiets sosiale politikk. Partiet har gjennom valgkampen fokusert på sosiale problemer, behovet for et bedre undervisningssystem og lagt opp til et oppgjør med den enorme ulikheten i landet, den høyeste blant de nordiske landene. Men om IA skal kunne oppfylle løftene, krever det en helt annen kurs enn sist de var i regjering. Det krever for det første at de står opp mot den danske imperialismens forsøk på at stramme grepet om Grønland, i takt med at landets viktighet i det arktiske stormaktsspillet stiger. Men den nye regjeringen vil komme under massivt press fra dansk imperialisme og verdens imperialistiske stormakter, som alle tørster etter Grønlands rikdom og utnyttelse av dens strategiske posisjon. Hvis IA skal oppfylle løftene krever det en sosialistisk politikk, som bryter grunnleggende med alle disse kreftene, hvilket vil si et brudd med kapitalismen. 

Valget og den nye IA regjeringen kommer ikke til å innlede en rolig og stabil periode i grønlandsk politikk. De underliggende problemene og frustrasjonene vil ikke bare forbli uløste, men vil tvert imot stige. Den kommende perioden på Grønland vil bli en periode med rystelser, kriser og kamper. Vi ser på verdensplan, at krisen i det kapitalistiske systemet skjerper samfunnets motsetninger og øker den politiske polariseringen. Valgresultatet er bare enda et bevis på denne utviklingen. Valget markerer et stort skifte i grønlandsk politikk, men tilliten til en ny regjering vil ikke være stor. Mange har ikke lenger store illusjoner til at politikerne vil løse de brennende sosiale problemene. Det er en helt korrekt og sunn skepsis. Det er de unge og det arbeidende folket på Grønland som selv må ta ledelsen: tvinge gjennom forandringer fra bunnen: kaste de danske imperialistene og deres håndlangere ut av døra og selv ta kontrollen over landets skjebne.