Mens millioner ser forskrekket på ødeleggelsene forårsaket av krigen i Ukraina, gjør effektene av krigen seg ikke bare følt og sett på TV-skjermer og aviser, men også i økonomien hjemme. Sanksjoner og begrensninger i eksport av hvete og gass fra Russland og Ukraina danner grunnlag for en bølge av inflasjon. Matpriser og energikostnader er på historiske nivåer i Norge.

Arbeidere har nettopp kommet seg gjennom en vinter der familier, selv med statlig støtte, slet med å betale regningene. Den forverrede økonomiske situasjonen truer med å dytte arbeiderklassefamilier i fattigdom.

Uten mulighet til å delta direkte i de militære kampene har vestlige imperialister innført en rekke sanksjoner mot Russland, som svar på at de russiske imperialistene invaderte Ukraina. Hverken vestlige regimer eller det russiske regimet styrer etter arbeiderklassens interesser, og byrdene fra handlingene kommer til å legges på arbeiderklassens skuldre. Det er ikke arbeiderklassen som har bedt om restriksjonene og derfor kan ikke arbeiderklassen tillate seg å bli pålagt regningen for en krig som ikke er i deres interesser – arbeiderbevegelsen må stå opp og kjempe for at kapitalistene betaler for rotet de selv har skapt!

Kapitalistene vil ikke betale for krigshandlingene

Gassprisene i Europa har skutt i været etter Russlands invasjon. På grunn av Norges tilknytning til det britiske og europeiske markedet, er prisene på et all time high. Fra mandag 7. mars til slutten av uken var gjennomsnittsprisen i region Sør-Øst på 2,52 kroner per kWh, maksimalprisen var på hele 8,16 kroner per kWh. Prisen på drivstoff har også steget voldsomt, og kan i verste fall komme opp i 40 kroner literen i Norge.

Sist prisene var så høye var i desember, da snittprisene for kw/t lå på 221 øre. I de første 2 ukene av mars ble denne rekorden slått, da var den på 240 øre. Bare én uke i desember var høyere. Energianalytikere og økonomer spår at denne trenden vil vedvare. Karl Einar Svor i Gudbrandsdal Energi sa følgende til E24:

«Prisene vi ser nå handler om krig og frykt. I dag ser vi en liten oppgang i gassprisene, både fordi det er observert en liten nedgang i flyten fra Russland, men også litt fall fra Norge på grunn av vedlikehold. Vi tror på en stabilisering på det nivået vi ser nå.»

Kriseprisene er med andre ord kommet for å bli. Fastprisen på energi har økt fra 175 til 190 øre per kWh. Selv med strømstøtte slet mange arbeidere med å betale regningene for desember, januar og februar. Med prisene som holder seg høyere enn noen gang, er det sannsynlig at flere tusen vil slite med å betale strømregningene, noe som vil føre til at arbeidere risikerer å bli presset inn i fattigdom på grunn av energipriser. «Strømfattigdom» vil kunne bli en pest blant de rundt 115 000 familiene som lever under fattigdomsgrensen, og sannsynligvis vil flere arbeidere falle inn i den kategorien.

De norske kapitalistene krever at arbeiderklassen samler seg bak dem i «demokratiets navn». “Demokrati” i seg selv bidrar ikke til at arbeidere får varmet opp huset sitt eller får brødfødt familiene sine, men kapitalistene ønsker at de offrer begge deler i den antatte kampen for det. Og likevel har forkjemperne for denne kampen for demokrati ikke bidratt med et eneste offer selv – de har tjent mye på situasjonen.

NordPool tok ut 392 millioner i utbytte i fjor. Fjordkraft rapporterer et utbytte på 400 millioner kroner i februar og mars og hadde en omsetning på 6,2 milliarder i fjerde kvartal, mot 1,6 milliarder i fjor. Selv om Nettleien har økt mye, har staten 10-doblet utbyttet fra Statnett. «Demokratiet» vi kreves i å støtte, innebærer i virkeligheten en håndfull kapitalisters frihet til å utnytte og utbytte resten, dvs. arbeiderklassen og andre samfunnslag.

Dypere krise

Krigen vil få langsiktige økonomiske og følgelig politiske implikasjoner. Midt i en svak økonomisk oppgang for verdensøkonomien, truer konsekvensene av krigen med å utløse en ny økonomisk krise.

Norsk økonomi vil stort sett ikke bli direkte påvirket av de forverrede forholdene med Russland. Direkte økonomiske bånd til Russland er stort sett isolert til Øst-Finnmark, der ulike bedrifter er rammet og arbeidere står i fare for å miste levebrødet sitt. Likevel, Norges økonomi er ikke en øy, og ettersom krisen rammer markedene i Europa, Storbritannia og til og med Kina og USA vil dette uunngåelig gi en effekt hjemme da Norge er avhengig av utenlandske marked.

Sanksjonene som Norge sammen med de vestlige imperialistene innførte, viser seg å være et tveegget sverd. Flere områder den russiske økonomien er avhengig av har blitt utsatt for sanksjoner, noe som har ført til en nedgang i bankvirksomhet og finanssektoren. Verdien til rubelen stupte etter at sanksjonene ble innført og folk tok ut pengene sine i panikk. Samtidig som Vestlige imperialister jublet for dette, ignorererte de effekten det har på den vestlige økonomien.

Økningen i energipriser samt tap av tilgang på hvete fører til stigende priser og inflasjon. Land i Midtøsten og Nord-Afrika er ekstremt sårbare for økende hvetepriser, da de er de største per kapita konsumentene av hvete og avhengige av import. Mer enn halvparten av importen kommer fra Russland og Ukraina. Økte matvarepriser og levekostnader var en av faktorene for revolusjonene i Tunisia og Egypt, det er klart at klassekampen vil blusse kraftig opp igjen i Midtøsten og mange andre steder, Europa er ikke unntatt dette.

Enkelte eksperter beregner at konflikten kan føre til at BNP for eurosonen vil bli 0,5 prosentpoeng lavere enn antatt, veksten var allerede lav fra før. Et punkt som ikke kan unnlates er at hele Europa og spesielt Tyskland er avhengige av russiske gassforsyninger og vil rett og slett ikke kunne finne et billigere eller bedre alternativ, noe som kan føre til enorme problemer for tysk industri. Dette er et punkt som kan gjøre at EU i stillhet og relativt raskt vil lempe på sanksjonene. Nå, som enda et motsvar til de vestlige sanskjonene har Putin pålagt “fiendtlige” land, dvs. EU-land, å betale for russisk import med rubler. EU-ledere har offentlig gått hardt ut og sagt at det er et kontraktsbrudd og at de vil fortsette med å betale med Euro. Men nå i siste øyeblikk ser det ut til at en eller annen form for avtale er inngått. Den turbulente politiske situasjonen kan når som helst komme til uttrykk i økonomien i en tid da kapitalistene ikke har råd til usikkerhet.

Imperialistene på begge sider leker med en ild de fort kan miste kontrollen over. Den globale økonomien har så vidt kommet seg etter de økonomiske krisene utløst av pandemien. Ikke alle land har kommet tilbake til  produktivitetsnivåer før pandemiutbruddet. Verdensøkonomien er fortsatt full av motsetninger som ikke er løst, og et nytt sjokk kan når som helst utløse en ny krise. Krigen har gjort verdensøkonomien skjørere enn den var.

Uavhengig av krigens utfall, er det klart at en ny krise er i anmarsj, og at byrden vil falle på arbeiderklassen. Lenin sa en gang at «krig er fryktelig – fryktelig lønnsomt». Denne krigen står ikke  mellom demokrati og diktatur, om selvbestemmelse eller denazifisering, men mellom ulike kapitalisters kamp om markeder og profitt. 

Økte levekostnader kombinert med innstramminger er perspektivene for verdensøkonomien i den kommende perioden. Ethvert forsøk på å stabilisere økonomien vil gå utover arbeiderklassens lommer. Arbeiderbevegelsen må derfor kreve at rett til arbeid blir en rettighet for alle i tillegg til en glidende lønnsskala – tariffavtaler som sikrer at lønningene stiger i samsvar med prisvekst og levekostnader. Dersom kapitalistene hevder at de ikke har nok penger til å sysselsette arbeidsledige eller til å betale arbeidere en lønn til å leve av, krever vi at de åpner regnskapene sine slik at fagforeningene kan inspisere dem og se tallene selv. Dersom det er riktig at de ikke er i stand til å drive virksomhetene sine, bør arbeiderne ekspropriere dem og drive dem selv!

Dette må kombineres med krav om ekspropriasjon av aksjer og av selskap med ansvar for produksjon og distribusjon av energi, og krav om et offentlig eid og demokratisk styrt energisystem. Norge har nok av naturressurser som gjør energiproduksjonen lite kostbar – det er kun privatiseringen av energidistribusjonen og dens tilknytning til markedet som har forårsaket de skyhøye prisene. Vi må derfor kjempe for å ta energien ut av det private markedet og under arbeiderklassens demokratiske kontroll. Bare en rasjonell og demokratisk kontroll over energiforsyningen kan sikre at overskuddet som produseres fra energiproduksjonen ikke brukes til å forsyne kapitalistenes lommer, men til å sikre en rimelig strømpris og stabil energiforsyning til enhver husholdning.