Flyteknikerne har streiket siden lørdag 18. juli da det ble brudd i forhandlingene med NHO. Etter år med magre lønnsoppgjør og nå økende inflasjon, samt stor mangel på flyteknikere og flyteknikkstudenter kunne ikke Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) gå med på samme magre lønnsoppgjør som frontfagene.
Leder i NFO Jan Skogseth sier at «lønnen har vært under press så lenge at flyteknikeryrket ikke lenger er konkurransedyktig» og at situasjonen er slik at det er uakseptabelt med et lønnstillegg lik frontfagene. Videre sier han at «det finnes kun fire skoler i Norge med flytekniske linjer, og det tragiske er at skoleklassene ikke fylles opp. Forsvaret har varslet at de trenger inntil 300 flyteknikere de neste 5 år.»
Men det er ikke bare lønn kampen dreier seg om, kravene er tredelt sier Skogseth til TV2. I tillegg til et lønnstillegg på 60 kroner per time, eller 18% økning, er det «helserelaterte krav for ansatte som tar de tyngste skiftene, og hvilke medlemmer vi har forhandlingsrett for. Motparten vil fjerne forhandlingsrett for enkelte medlemsgrupper som tidligere hadde denne rettigheten. Dette er fagforeningsknusing,» forklarer Skogseth.
I medier har det kommet mye kritikk mot fagforeningen og kravene, vinklingen har omtrent vært slik at arbeiderne kommer med urimelig høye krav, og at gjennomsnittslønnen er stor. Leder i NHO luftfart Torbjørn Lothe har frekt uttalt til Aftenposten at det er ekstreme lønnskrav og at sluttlønnen til flyteknikere er 783.861 kroner, med tillegg.
Men som Skogseth sier, er dette en unyansert fremstilling, en flytekniker som «kun jobber på dagtid, uten ulempetillegg, så er snittlønnen under 600.000 i året.»
I skrivende stund er 106 flyteknikere tatt ut i streik, og nå har konflikten tatt seg opp enda et hakk. NHO har varslet lockout, som ikke vil tre i kraft før på søndag. En lockout innebærer at arbeidere som ikke er i streik ikke får møte opp på jobb. Lockout blir ikke ofte brukt fra NHO sin side. Dette på grunn av erfaringene med det smertelige tapet kapitalistene og Norsk arbeidsgiverforening led i 1986. De måtte bryte etter én uke og direktør Pål Kraby ble nødt til å gå av. Siden den tid har lockout vært lite brukt. På 2000-tallet har lockout blitt iverksatt få ganger, i 2004, 2006 og 2012.
Da som nå var lockout stort sett tatt i bruk for å få regjeringen til å tvinge gjennom en tvungen lønnsnemnd. Det er klart at dette er tankegangen i dette tilfellet også, da lockouten ifølge TV2 er forbeholdt luftambulansen. Mest sannsynlig vil regjeringen komme med tvungen lønnsnemnd før den tid, og arbeiderne vil sikkert gå rolig tilbake til jobb. Mange av dem vil være flyvende forbanna, spesielt over et sjofelt triks fra direktørenes side og at en Arbeiderpartiregjering kommer de samme direktørene til unnsetning.
Fastsettelsen etter den tvungne lønnsnemnden vil være langt unna det flyteknikerne krever. Likevel, så har flyteknikerne satt en presedens. De har vist til resten av fagforeningene og arbeiderklassen som helhet at det går an å streike for lønnsøkninger som virkelig merkes og ikke de beskjedne økningene det siste tiåret. Flyteknikerstreiken kan være formgivende for hvordan lønnskampen vil utarte seg de neste årene. Klassekampen har økt et hakk med lockouten, og det er ikke godt å si hvor lenge arbeiderklassen vil ha respekt for systemet med tvungen lønnsnemnd og trepartssamarbeidet som i det store og hele egentlig bare er til gagn for kapitalistene.