Den 9. september vil folk strømme til valgurnene for å stemme i lokalvalget. Sentrale spørsmål det skal stemmes over omfatter velferd, innstramninger, lønnsdumping, usikkert arbeid, miljø, bompenger, innvandring, sosial dumping, skole og helse. Dette er også store spørsmål på nasjonalt nivå. Norge har holdt seg i det siste som et relativt stabilt politisk og økonomisk land sammenlignet med andre land, men som vi forklarte i våre nasjonale perspektiver, forberedes grunnen for de samme innstrammingene og polariseringene opplevd i andre land sakte, men sikkert. Sverige er det nærmeste den norske politiske scenen har som speil akkurat nå. Resultatene fra kommunevalget vil til en viss grad male et bilde av denne prosessen.

Valg fungerer ofte som et barometer for klassekampen, og gir oss en viss innsikt i arbeidernes stemninger, ambisjoner og temperament. Tegnene på en økende polarisering sees tydelig allerede nå, Arbeiderpartiet stuper i meningsmålingen til historisk lave oppslutninger, mens Rødt og SV til venstre oppnår historiske vekster. Arbeiderparti-ledelsen spiser den bitre frukten etter et flere tiår langt kapitalistisk program med privatiseringer, kutt og angrep på arbeidende mennesker. Tidligere pleide reformistene å prøve å i det minste fikle med kapitalismen og komme med reformer til arbeiderne, men i en tid med kapitalistisk krise kan de ikke engang komme med dette, og ser seg nødt til å gjennomføre et grundig borgerlig program med kontrareformer. Arbeiderne er syke av å bli forrådte og avholder seg enten fra politikk eller flytter til venstre, til SV eller Rødt. AP-ledelsen, fremmedgjort fra arbeiderklassen i parlamentet og øverst i LO-byråkratiet, ser ut til å ha glemt et lite faktum: At grunnlaget for støtten til partiet er arbeiderklassen og fagforeningene. De vil mest sannsynlig fortsette å visne bort ved valgurnene dersom de ikke endrer kurs, og det vil heller ikke være usannsynlig at de til og med blir irrelevante i nasjonal skala i en ikke for fjern fremtid.

Det har også vært en kraftig vekst av kritikk mot Senterpartiet og deres rolle i det rød-grønne samarbeidet fra fagforeningene, da de er raske til å selge seg ut til høyre når det er praktisk for dem, noe som fører til at enkelte fagforeninger ikke maner for å stemme på de rødgrønne. Dette er en sunn mistillit fra arbeidernes side, og vi vil imidlertid legge til at problemet med SP ikke er at de bare er upålitelige allierte, men at de er upålitelige allierte fordi de er et anti-arbeiderklasseparti som vil opportunistisk balansere seg på arbeiderbevegelsen når det anses som praktisk for å holde seg ved makten. Enhver koalisjon som tvinger arbeiderbevegelsen til å vanne ut eller overgi programmet sitt for interessene i en allianse med et kapitalistisk parti, må med rette motarbeides. Til tross for at Arbeiderpartiet kritiserte dem for å ha ridd på det rødgrønne samarbeidet, gjør Arbeiderpartiet nøyaktig det samme ved å støtte og aktivt stemme for borgerskapet i så mange som 1 av 3 kommuner! For arbeiderklassen og de unge er det liten eller ingen forskjell mellom en AP-regjering og en Høyre styrt, og så lenge dette fortsatt er tilfelle, vil de fortsette å krympe til irrelevans, som sosialistpartiet i Frankrike og PASOK i Hellas.

Med en betydelig kollaps i støtten for det tradisjonelle sosialdemokratiet og en generell mistillit blant arbeidere og unge til det borgerlige systemet som helhet, har sosialister et stort potensiale til å oppnå høye oppslutninger ved disse valgene. Per nå er det partiet som er på det beste stedet å gjøre dette Rødt, som har blitt en attraksjonsstang for radikaliserte lag av arbeidere og unge. Rødt kjører på et dristig, venstre-program mot innstramminger og kollektivt eierskap, blant andre betydelige krav. Sentrale spørsmål for Rødt inkluderer utdanningsreformer (mindre klasserom, mer finansiering, osv.), En kamp mot sosial dumping, stans av privatiseringer og å bringe tilbake kollektivt eierskap over alle privatiserte næringer, 6 timers arbeidsdag, gratis kollektivtransport, et sosialt boligprogram finansiert av skatt, fjerne bompenger, grønne arbeidsplasser og grønne byer, lønn å leve av og trygt, heltidsarbeid garantert for alle og mange andre viktige reformer. Det vil være umulig for oss å liste opp alt ettersom det er avhengig av kommunene, så vi anbefaler deg å sjekke ditt lokale Rødt program for spesifikke saker. Dette er en forfriskende liste over krav som er merkbart mer dristige og radikale enn de tilhørende andre venstrepartier, og vi ønsker en slik utvikling velkommen. Dette er et spennende valg, aldri før har det vært en mulighet for at så mange Rødt-representanter kan bli valgt inn i kommuner og fylker. Partiet har ansvaret og plikten til å bruke denne plattformen til å kjempe mot borgerlige innstrammingsbudsjetter og for å styrke arbeiderbevegelsen.

Vi vil imidlertid advare om at det er en rekke farer som presenterer seg når sosialister går til valg. For marxister bryr vi oss ikke om å sitte i en borgerlig regjering eller å tenke at hvis bare “våre” statsråder var ved makten, ville kapitalismens problemer forsvinne: Vi bruker valgte stillinger ikke som et mål, men som et middel til å mobilisere arbeidere og unge på det politiske planet og for å gi en plattform til deres krav og slåss sammen med dem. Faktisk kan et spesielt vellykket valg, under forutsetningen av at et revolusjonært program og lederskap ikke er til stede, ende med å skade Rødt ved å koordinere ledelsen inn i apparatet og gjøre det til et vedheng til det lokale styret, fanget til å prøve å komme med mer «humane» kutt. Uten en skikkelig revolusjonær ledelse og inngripen fra revolusjonære marxister, er dette en fare grasroten må være på vakt over.

Vi ser allerede at visse reformer, for eksempel kravet om en seks timers arbeidsdag, reduseres til et krav om et «langsiktig eksperiment», og i mange kommuner begrenses dette eksperimentet til helse og omsorgsarbeidere («tilfeldigvis», en bransje som ikke direkte produserer merverdi til sjefene og derfor ikke direkte truer profitten deres). Vi vil komme med kritikk av dette i andre artikler, men det er ikke hovedoppgaven akkurat nå. Poenget er at vi ikke kan se på makt i en borgerlig institusjon som et mål i seg selv, vanne ut og gå på akkord med sentrale prinsipper for å få posisjoner. Det ville være bedre med færre representanter som brukte sin posisjon til å kjempe for arbeiderklassen og sosialismen, enn å ha mange posisjoner av byråkrater som forvalter kommunens anliggender med et venstreside trekk.

En annen felle er det ˝Rødgrønne samarbeidet˝, der venstresiden blir tvunget av Senterpartiet til å moderere og vanne ut kravene for “enhetens skyld”. “Rødgrønne” allianser er ikke “venstre” -allianser: De er en allianse med kapitalistpartiene (Senterpartiet og det nye MdG). I regjeringen bruker venstresidenes byråkratiske ledelse denne fellen til å rense de reformistiske kravene for progressivt innhold. Dette var en favoritt taktikk til Jens Stoltenberg for å dra SV til høyre, og blokkere reformene deres med unnskyldninger om at det vil riste alliansens båt. Dette gjorde SV til en medskyldig, ikke et alternativ, til den gjennomførte kapitalistiske politikken, der den stemte for innstrammingstiltak, privatiseringer og imperialisme.

Mange Rødt-medlemmer er med rette nervøse for utsiktene til å bare bli et annet SV, og de rødgrønne samarbeidsregjeringene er et verktøy som borgerskapet og deres venner i arbeiderbevegelsens ledelse bruker for å sikre at radikale partier som forsøker å komme med et alternativ blir valgt inn i regjeringen som et «trygt» parti for etablissementet. «Allianse» med et borgerlig parti som bare opportunistisk bruker oss og samtidig et arbeiderbyråkrati som lenker oss til borgerlig politikk er ingen allianse i det hele tatt; det er underkastelse. Hvis Rødt skulle komme til makten i en av disse sosialdemokratisk-borgerlige koalisjonene, uten å være villige til å bryte med begrensningene som pålegges dem av hensyn til enhet, vil de også bare bli et vedheng til den lokale regjeringen i stedet for et middel til sosialistisk politikk. For å sikre at dette ikke skjer, må det være en nasjonal plan for å bekjempe kuttene. Marxister må lage budsjetter ikke på grunnlag av penger som kommunen har nå (som er diktert på grunnlag av en krise og derfor strammes inn sterkt), men ut fra behovene arbeiderklassens mennesker og medlemmer kjemper for. Disse budsjettene lages i direkte samråd med arbeiderorganisasjonene for å kjempe for et budsjett som vil vinne dem deres krav. Kampen mot innstramminger er en klassesak og overskrider lokalvalget: Rødt bør ta ledelsen i å oppfordre alle arbeiderpartier og organisasjoner til å foreslå et budsjett som vil oppfylle behovene til arbeidere, samt lage en plan for å bekjempe innstrammingene. Dette vil innebære nei til kutt, nei til innstrammingsbudsjetter, og oppmuntre til demonstrasjoner, streiker som veien videre for å kunne levere varene.

Ved siden av å foreslå et innstramningsbudsjett kommer spørsmålet om finansiering: Hvor vil pengene komme fra? Rødt sier at de vil kjempe for et utvidet budsjett der det er «konkrete behov» for det, men ut fra det vi kan se, er det et «konkret behov» for et større budsjett på omtrent hver eneste område! De eneste foreslåtte finansieringsmidlene er progressiv beskatning av de rikeste så vel som sterke eiendomsskatter. Disse kravene gjelder for lokalvalg som et middel til å skaffe midler, men de er også veldig begrensede. Det er over en million måter for borgerskapet å unngå skatter på, fra å bare pakke sammen og flytte et annet sted, til direkte sabotasje via boikott, tilbaketrekking av investeringer, trusler fra regjeringen, osv. Vi sier at Rødt også bør kreve et kollektivt eierskap over nøkkelnæringer ved ekspropriasjon i hvert fylke. Demokratiske komiteer av arbeidere og unge kan deretter dannes for å delta i prosessen med å sette opp budsjettet de trenger, med en sikker base, og samarbeide med partiet for å finansiere disse reformene på tilstrekkelig måte og i samsvar med behov.

Skatt i en krisetid kan ikke sikre noe, da kapitalistene vil gjøre alt de kan for å motsette seg det. Det kan ganske enkelt avvises av kommunen, det kan jobbes med et lovlig smutthull, det kan boikottes osv. Du kan ikke kontrollere hva du ikke eier, men hvis fylke og kommune eksproprierte nøkkelindustrier fra private hender til et kollektivt eierskap med arbeidernes demokratiske deltakelse, så kan de bruke rikdommen produsert av arbeiderne til å produsere et budsjett som fungerer for dem og til deres fordel. Alternativet er å jobbe innenfor innstrammingene, noe som vil være katastrofalt for marxister.

Kampen for det kommunale programmet ligner veldig på kampen for det nasjonale programmet. Akkurat som vi støtter Rødt på nasjonalt nivå som det beste alternativet for arbeidere, støtter vi dem også på lokalt nivå. Vi opprettholder imidlertid vår kritikk: At partiets reformistiske retning de siste årene vil vise seg dødelig hvis de ikke utbedres, at suksess i valget ikke er et mål i seg selv og det som trengs er ikke enhet med de rødgrønne koalisjonene på bekostning av et sosialistisk program, men for å ta ledelsen og bygge en enhet på grunnlag av å vinne arbeiderorganisasjonene til et Rødt-budsjett som vil sikre en samlet kamp mot innstramminger.

Vi ber derfor alle våre lesere, støttespillere og medlemmer om å stemme og kjempe for Rødt i deres kommuner i dette kommende valget. Som Bjørnar Moxnes selv har sagt, kommer sosialismen imidlertid ikke fra valgurnen, men fra arbeiderklassen selv. Viktigere enn å stemme er å organisere seg i dag og å bidra til å bygge marxismens krefter til en sosialistisk revolusjon!

I tillegg til å stemme på Rødt oppfordrer vi alle sosialister til å ta opp disse kravene i arbeiderbevegelsen og i Rødt:

For en øyeblikkelig og universell 6 timers arbeidsdag!

For gratis offentlig transport, grønne jobber, grønne byer finansiert av ekspropriasjoner!

Heltidsarbeid, en rettighet!

Ikke et øre til nedskjæringer!

Renasjonaliser alle privatiserte bedrifter under arbeiderkontroll!

For kollektivt eierskap over nøkkelnæringer og demokratisk kontroll over boliger og by-utvikling, husleie på ikke mer enn 10% av månedslønn!

Bryt kapitalistenes makt med et revolusjonært program, både kommunalt og nasjonalt!

Stem Rødt, Organiser for revolusjon!