Følgende resolusjon ble enstemmig vedtatt av Revolutionære Socialisters [Den Dansk seksjonen av IMT -Red.] kongress den 20-21. Mars 2021.

I år feirer det danske borgerskapet 300 års jubileet for koloniseringen av Grønland. En kolonisering som for det grønlandske folk innledet 300 år med imperialistisk utplyndring, ydmykelse og undertrykkelse. Det er behov for at revolusjonære i Danmark bryter gjennom muren av nasjonalsjåvinistisk propaganda, stiller ut det danske borgerskaps hykleri, og kritiserer deres undertrykkelse av det grønlandske folk. Grønland er ikke den eneste nasjonen som domineres av dansk imperialisme. Tross historiske forskjeller kan man på Færøyene nikke gjenkjennende til den undertrykkelsen som Grønland utsettes for. Det er vi ikke blinde for. Dette dokumentet fokuserer imidlertid på Grønland, grunnet 300-året for koloniseringen av landet, som vil få diskusjonen rundt forholdet mellom Danmark og Grønland til å blusse opp i den offentlige debatten og på venstresiden i Danmark, så vel som på Grønland. Vreden mot dansk kolonialisme står sterkt i Grønland, særlig blant unge. Grønlendernes avvisning av dansk overherredømme uttrykkes tydelig ved at mer enn to tredjedeler av Grønnlands befolkning ønsker selvstendighet, og selv blant dem som ikke ønsker selvstendighet er det en utbredt vrede over 300 år med dansk kolonistyre. Holdningen på Grønland overfor Danmark står i sterk kontrast til det bildet som den danske staten forsøker å tegne av forholdet mellom de to nasjonene.

Det danske etablissement tegner et bilde av dansk dominans over Grønland som et «humanistisk» og «siviliserende» prosjekt – som grønlenderne nærmest må være taknemmelige for. Det grønlandske folk har nå i 300 år følt på denne særlige danske, «humanistiske» imperialismen, og hva er så det beste dansk imperialisme kan tilby Grønland? Fattigdom, ydmykelse og formynderiske overgrep. 

På tross av at Grønlands status som dansk koloni offisielt ble opphevet i 1953, så har det ikke endret fundamentalt på karakteren av Grønlands forhold til Danmark. Som revolusjonære må vi si tingene som de er. Uansett hvor mange ganger politikerne på Christiansborg påstår at Grønland er en likeverdig part i riksfellesskapet, så vedvarer Grønland i praksis med å være en koloni. Bare det faktum at Grønlands utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk samt valuta- og pengepolitikk besluttes i København, illustrerer hvordan det grønlandske folk fortsatt er bundet på hender og føtter av den danske staten. Grønlands selvstyre er kun et selvstyre på papiret: Grønland kan bestemme alt, inntil det er i strid med den danske kapitalismens interesser, der den danske stat gang på gang har vist at den ikke viker unna fra å intervenere i Grønlands interne anliggender.

Det grønlandske og færøyske folk ble av historiske tilfeldigheter innlemmet i Kongeriket Danmark, og dermed underlagt dansk dominans. Det er ikke tilfeldig at politikerne bruker begrepet “Kongeriket Danmark” på en gang, ettersom de vil understreke at Grønland tilhører Danmark. Den herskende klassen bruker på den måten monarkiets historiske krav på å regjere over Grønland, som et redskap til å fastholde landet i et tvangsekteskap med dansk kapitalisme. Allikevel er kongehuset ytterst populært på Grønland. Dette avspeiler det faktum at Kongehuset er den eneste delen av det offisielle Danmark som utviser en liten interesse for Grønland, selv om det mer eller mindre begrenser seg til en årlig tur til landet. De danske politikerne, derimot,viser bare et snev av interesse for Grønland, når de har bruk for de nordatlantiske mandatene i det politiske maktspillet på Christiansborg. Det danske etablissement priser dessuten riksfellesskapet som en forening av likeverdige nasjoner. Riksfellesskapet er imidlertid en kolonial administrativ institusjon som ble oppbygget gjennom århundrer, og som til stadighet fastholder Grønland i en kolonial tvangstrøye. Riksfellesskapet normaliserer dansk imperialismes dominans over Grønland, og kan derfor aldri bli et redskap som tjener det grønlandske folks interesser. Det danske borgerskapet har i århundrer legitimert utbyttingen og undertrykkelsen av Grønland, ved å spre rasistiske fordommer om at grønlendere er ute av stand til å ta vare på seg selv og eget land. I stedet, påstås det, er det i grønlendernes interesse at danskene styrer deres affærer; danskene gjør faktisk grønlenderne en tjeneste, må vi forstå! I dag er det gamle koloniale kulturelle argument om at Danmark kontrollerer Grønland for å sivilisere befolkningen, bare blitt utskiftet med et økonomisk et, at grønlendere er for svake til å klare seg selv. Men i virkeligheten er argumentet det samme gamle, da konklusjonen i begge tilfeller er et forsvar for dansk kolonialisme. Denne formynderiske og rasistiske holdningen er intet annet enn et dårlig skjult forsøk på å legitimere de danske kapitalistenes interesser i Arktis og deres fortsatte dominans over Grønland. Hvis grønland ikke kan klare seg selv, er det ene og alene på grunn av imperialismens aggressive rovdrift på Grønlands naturlige og menneskelige ressurser. Det er ikke grønlenderne, som ikke kan utvikle Grønland, men dansk og vestlig imperialisme, som på barbarisk vis gjør alt for å tilbakeholde Grønlands utvikling for å føye det etter deres egne snevre interesser.

Tilhengerne av dansk overherredømme over Grønland bruker gjerne argumentet om at Grønland er bedre økonomisk stilt under Danmark enn alene, grunnet det tilskuddet som Grønland årlig mottar fra den danske staten. I virkeligheten er det omvendt: Danmark er markant bedre stilt med Grønland, også økonomisk. Danmarks tette forhold til USA kan utelukkende forklares med at USA via Danmark har adgang til et av de viktigste geopolitiske områdene, med den korteste veien til Russland og Kina. Danmark, som ellers er et ubetydelig lite landområde, blir med Grønland en sentral geopolitisk spiller og et viktig medlem av NATO. Selv om den økonomiske effekten av denne politiske betydningen er vanskelig å avgjøre, er det ingen tvil om at den langt overgår hva blokktilskuddet er i den sammenheng, både i form av direkte avtaler med danske virksomheter og på en mer indirekte politisk vei. Sett isolert er blokktilskuddet en brøkdel av de to prosentene av BNP som Danmark har for forpliktet seg til å bruke på forsvarsbudsjettet via NATO, og som ville innebære  nesten en fordobling av det nåværende budsjettet. Selv, hvis man ser isolert på blokktilskuddet betyr danmarks de facto handelsmonopol at to tredjedeler av varene som Grønland importerer kommer fra Danmark. Det blokktilskuddet som den danske stat på “gavmildt” vis gir til Grønland, ender altså i virkeligheten i lommene på private danske virksomheter, som eksporterer til Grønland. Blokktilskuddet er derfor bare statsfinansiert forretningsstøtte – Den danske staten betaler de danske kapitalistene, med Grønland som transitland. Samtidig blir all økonomisk utvikling i Grønland, som ikke går opp med dansk kapitalismes interesser, blokkert.

Som revolusjonære og internasjonalister må vi ikke bare avvise den herskende klasses rasistiske ideer, men forklare hvordan de har en dypt reaksjonær effekt: De svekker arbeiderklassens enhet ved å splitte den over nasjonale skiller. Rasisme overfor grønlendere, og nasjonalsjåvinisme generelt, er gift for arbeiderklassen. En gift, som har spredt seg langt inn på den parlamentariske venstrefløyen, som fungerer som et venstreorientert deksel for dansk imperialisme ved å forsvare dansk overherredømme på Grønland. Den danske arbeiderklassen har ingen interesse i å undertrykke det grønlandske folk. En seier for det grønlandske folk mot danske imperialisme, vil svekke den herskende klassen i Danmark, og er derfor samtidig en seier for den danske arbeiderklassen. Dette er den eneste politikken overfor Grønland, som bør høre hjemme på den danske venstrefløyen. På den danske venstrefløyen er det mye snakk om kampen mot imperialisme i andre deler av verden, men det er lettere å se splinten i sin brors øye enn bjelken i sitt eget. Dansk imperialisme fremheves som bedre, grønnere og mer demokratisk enn f.eks. den amerikanske, derfor skal kontrollen over Arktis, ifølge denne logikken, forbli på danske hender. Så lenge den danske arbeiderbevegelsen ikke har en selvstendig klasseposisjon på spørsmålet om Grønland, stiller den seg ubevisst i samme leir som det danske borgerskap. Dermed blir det umulig for arbeiderbevegelsen å ha en konsekvent selvstendig klasseposisjon overfor det danske borgerskapet, ikke bare på spørsmålet om Grønland, men i sin helhet. Så lenge det er tilfelle, er det umulig å føre en revolusjonær kamp mot denne. Den danske arbeiderklassens befrielse henger altså sammen med den grønlandske.

Revolutionære Socialister forsvarer det grønlandske folks rett til selvbestemmelse, inklusiv retten til løsrivelse, hvis dette er hva de ønsker. Vi kjemper for å bringe disse ideer inn i arbeiderbevegelsen. Som revolusjonære sosialister er det vår viktigste oppgave å kjempe imot vårt eget borgerskap og blottlegge deres undertrykkelse og sjåvinisme. Det betyr imidlertid ikke, at vi skjærer alle grønlendere over én kam. Også i Grønland finnes det klasseforskjeller. Vi støtter det grønlandske folket, men ikke den grønlandske politiske eliten, som på kynisk vis utnytter befolkningens ønske om frihet til å tjene deres personlige karrierer, så de kan beholde sine privilegier.

Det må være det grønlandske folket som bestemmer over landets skjebne, og dets forhold til Danmark. Men som sosialister og internasjonalister har vi en holdning til hva vi mener bør gjøres, dersom det grønlandske folkets kamp for frigjørelse skal lykkes. Så lenge kapitalismen og imperialismen består, er reell selvstendighet en utopi. Skal kampen for frihet vinnes, kan det bare være som en del av kampen for sosialisme. Den irske marxisten James Connolly forklarte i 1897 at hvis Irlands kamp mot britisk imperialisme skulle være suksessfull, så måtte den føres som en kamp for sosialisme:

“Selv om den engelske hæren blir borte i morgen, og det grønne flagget heises over Dublin Castle, vil innsatsen ha vært forgjeves, med mindre organiseringen av den Sosialistiske Republikken starter. England vil stadig regjere. Hun vil herske gjennom hennes kapitalister, gjennom hennes landeiere, gjennom hennes finansfolk, gjennom hele utvalget av kommersielle og individualistiske institusjoner, som hun har plantet i dette landet, og som vannes av tårene fra våre mødre og blodet fra våre martyrer.”

De samme forholdene gjør seg gjeldende for Grønland. Et selvstendig Grønland på en kapitalistisk basis vil stadig være underlagt utenlandske imperialister, gjennom deres gigantiske olje- eller gruvselskapers dominans over Grønlands beskjedne økonomi, hvis ikke danske så andre land. Argumentet om at Grønland ikke kan klare seg uten Danmark er falsk, men så lenge kapitalismen består vil de danske kapitalistene bare bli erstattet av andre. Selv hvis det lyktes det grønlandske folk å løsrive seg fra dansk imperialismes klør, så ville USA ikke tillatt et reelt selvstendig Grønland. Grønland er en altfor viktig brikke i USA’s stormaktsspill. Amerikansk imperialisme ville direkte eller indirekte undertvinge seg Grønland. Det grønlandske folk ville bare få erstattet én gruppe av imperialistiske undertrykkere med en ny. Derfor er det grønlandske folks kamp for frihet fra dansk imperialisme, direkte knyttet til kampen for sosialisme. Det er kun gjennom sosialisme at Grønland kan bli fri fra undertrykkelse og imperialistisk utbytting. Kampen mot imperialisme og for sosialisme kan imidlertid ikke begrenses til Grønland. Den må i første omgang kobles sammen med den danske arbeiderklassens kamp mot det danske borgerskapet. Vi kjemper mot den samme fienden, det danske borgerskap, så la oss derfor kjempe sammen!

Intet land, store som små, kan sette seg utover verdensmarkedets enorme krefter. På kapitalistisk basis finnes det ingen reell selvstendighet for små nasjoner, hverken for Danmark eller Grønland. RS er derfor medlem av IMT, som kjemper for en sosialistisk verdensrevolusjon. Vi støtter helhjertet grønlendernes kamp for frigjørelse, men hvis denne kampen skal lede til fremgang og frihet for det grønlandske folk, og ikke bare undertvingelse under andre imperialistiske makter, så må denne kampen ikke begrense seg til en kamp mot nasjonal undertrykkelse. Like så viktig må kampen også ta sikte på den økonomiske undertrykkelsen, som springer ut av det kapitalistiske system. Så lenge kapitalismens utbytting og klasseforskjeller består, vil det ikke eksistere noen virkelig frihet. I siste ende er det kun ved å velte kapitalismen på verdensplan, og ved å forene oss i en frivillig sosialistisk føderasjon, at det grønlandske folk kan få oppfylt sitt krav på den rettferdighet, som i 300 år har blitt frarøvet dem.

Ned med dansk imperialisme!

For retten til selvbestemmelse!

For en sosialistisk verdensrevolusjon!