Den 27. mai gikk over 7000 organiserte i UNIO i streik, da Kommunenes Sentralforbund (KS) nektet å imøtekomme arbeidernes krav. KS ville i utgangspunktet bare gå med på en lønnsøkning som ville ha innebåret reallønnsnedgang, slik resultatet ble i fjor. Det lengste arbeidsgiverne ville strekke seg var på 2,8 %, identisk med beregnet prisstigning. Som Utdanningsforbundet Oslo forklarer har tilbudet en «tydelig lavtlønnsprofil, noe som betyr at de med lengst utdannelse i kommunen vil få et lavere prosenttillegg enn de med kortere utdanning». Dette innebærer at flere får enda et lønnsoppgjør med nedgang i reallønnen og svekket kjøpekraft.
Streikeviljen er stor, i fjor endte tillegget 0,5 prosentpoeng under frontfaget. Da stemte Utdanningsforbundets medlemmer nei til forslaget, til tross for medlemmenes tydelige nei i uravstemningen ble det ingen streik, da ledelsen i Utdanningsforbundet i form av klausuler hadde anledning til å gå imot flertallet. Dette var en av faktorene som førte til at UNIO nå ble eneste forbund som avbrøt forhandlingene og gikk ut i streik. Det var et stort press fra grasrota. Senere på dagen brøt også UNIO i Oslo – som forhandler separat, forhandlingene, og fredag 28. mai gikk over 600 organiserte i Oslo ut streik. Det inkluderer lærere, sykepleiere og andre med høyere utdannelse i barnehagene.
UNIO organiserer flere grupper i såkalte samfunnskritiske yrker, spesielt helsearbeidere som sykepleiere, som har stått i fronten sammen med helsefagarbeidere under covid-19 pandemien. I tillegg har barnehageansatte og skolearbeidere blitt tvunget til jobb uten smittevernsutstyr, samtidig som samfunnet ellers har vært «nedstengt». Sett i lys av dette, er dette magre tilbudet en fornærmelse.
For lærerne i skolen sin del, har deres lønn steget 14,1 prosent mindre enn for andre ansatte i kommunesektoren mellom 2004 og 2019. Lærerrekrutteringen befinner seg i en krise, for tredje år på rad er det kraftig nedgang i søkningen til lærerutdanningen. 23,3 prosent av årsverkene i grunnskolen i Oslo er utført av personer uten godkjent lærerutdanning, og i videregående opplæring er denne andelen på 20,8 prosent. UNIO viser også til at en undersøkelse i høst avdekket at halvparten av lærerne som ble spurt hadde søkt eller vurdert å søke andre jobber utenfor skolen. Samt forklarer arbeidsgiversiden KS at 3 av 4 kommuner har problemer med å finne nok sykepleiere, og SSB anslår at det vil mangle 30 000 sykepleiere om 15 år. Allerede i dag er mangelen på 7000. Det er klart at lønn og arbeidsvilkår må forbedres for å hindre frafall av lærere og sykepleiere.
Dette er iferd med å bli et stort samfunnsproblem, barn risikerer å få opplæring av ufaglærte, og helsesektoren står foran en fremtid med kraftig underbemanning. Under kapitalismen er den fremste motivasjonsfaktoren penger, og det viktigste virkemiddelet for å hindre en situasjon som beskrevet over, er å gi etter og øke lønnen. Spesielt med tanke på å unngå krise i helsevesenet og utdanningssektoren.
Med denne tilstanden er det mange som spør seg hvorfor det offentlige ikke kan gi etter og forhindre fremtidige mangler i skole- og helsesektoren, Norge er tross alt et av verdens rikeste land.
En av årsakene er hva OECD har påpekt, at veksten i den norske produktiviteten har avtatt på grunn av lavere investeringsvekst av det norske borgerskapet, og produktivitetsveksten har nå sammenfalt med gjennomsnittet til OECD, se grafen under.
Det innebærer en svekkelse av konkurranseevnen til den norske kapitalismen. OECD påpekte at et av de viktigste midlene for å øke konkurranseevnen er å senke lønnsveksten – kjøpekraften. Her ligger essensen i NHOs og det offentliges harde linje. Med økonomisk krise og tilspisset konkurranse må den norske kapitalismen beskyttes, da krever borgerskapet at arbeiderne må godta lavere kjøpekraft, dårligere skole for barna og en fremtidig krise i helsevesenet.
Vi støtter streiken fullt ut. Vi kan ikke la kapitalismens kriser gå utover arbeiderne!
La kapitalistene betale for sin egen krise!
Velferdsyrkene må bli yrker det går an å leve av og med!