“havet stiger frem, og vi gjør det også.” stod det på en plakat under den nyligste klimastreiken #YouthStrike4Climate i London. Ungdom over hele verden tar til gatene for å adressere den viktigste saken i vår livstid: Den kommende klimakatastrofen. Det begynte i Sverige i august med ukentlige protester fra ei elev, Greta Thunberg, og det har raskt spredt seg internasjonalt. I hvert land er situasjonen den samme: En nylig radikalisert generasjon som er i ferd med å bli politisk engasjert og krever aksjon for systemendring og å avverge klimaødeleggelsen.

Klimaendringer er ikke lenger et problem  tilhørende en fjern fremtid. Allerede nå er orkanene blitt sterkere, skoger brenner, folk dør av hetebølger, tørke, flom og hungersnød. Slike ekstreme værforhold er nå snarere en regel enn unntak.

Havet er forurenset av plastikk og kjemiskavfall som dreper fisk og annet maritimt liv. Undergrunns vannforsyninger tømmes og forurenses, noe som leder til utbredt knapphet på mange av de mest essensielle ressurser. Hvert år blir flere arter utryddet på grunn av meningsløse ødeleggelser av økosystemer.

Umiddelbare grep trengs. En massiv reduksjon av utslipp og forurensning er essensielt. Større skadebegrensningstiltak må tas, slike som konstruksjonen av forsvar mot flom og skogplantning. Men kapitalistene og deres politiske representanter er ikke i stand til å føre fram de radikale endringene som trengs.

Globale tiltak er nødvendige for å løse dette globale problemet, men de kapitalistiske regjeringene er impotente. Denne tregheten til lederne skyldes ikke fordi de mangler politisk vilje. De globale lederne er ikke passive angående slike spørsmålet fordi de ingen klarer å komme til enighet, men fordi deres hovedmål er å forsvar det kapitalistiske systemet, ikke planetens fremtid. Greta Thunberg, i sin tale til FNs klimakonferanse, sa at:

“Hvis løsningene innad i dette systemet er så umulige å finne så kanskje vi burde forandre systemet. VI har ikke kommet hit for å trygle verdens ledere om å bry seg. Dere har ignorert oss før og vil fortsette å ignorere oss i fremtiden. Vi har gått tomme for unnskyldninger og vi mister tid. Vi har kommet her for å si at forandringer kommer, om dere liker det eller ei. Den ekte makten tilhører folket.”   

Dette setter problemet helt på spissen. Thunberg viser til det at vitenskapsmenn blir ignorert, og ber regjeringer om å lytte til fagfolkenes bevis og anbefalinger. Men kapitalistene og deres politikere overtales ikke av moralske argumenter eller fakta. Til syvende og sist så kan vi ikke forvente at eliten kommer til å gjøre noe for å beskytte jorden ettersom at deres eneste ønsker er å maksimere profitt på bekostning av resten av befolkningen.

Det er dagens eksisterende system, kapitalismen, som dreper planeten vår. Dens evige jakt etter kortsiktig profitt har ført til et kappløp mot bunnen der miljøstandarder og levekår blir drevet enda lenger ned. Det er “Big Business” som bestemmer hva som blir produsert og hvordan det blir produsert. Men dette er ikke gjort i henhold til noen langsiktig plan. Istedenfor, blir økonomien overlatt til den såkalte “usynlige hånden” – Som er markedets anarki.

Bedrifter vil alltid finne smutthull og komme seg unna slike problemer ved hjelp av reguleringer når det er nødvendig for å redusere kostnader og konkurranse, samt finne nye markeder og maksimere profitten.

Volkswagen-utslippskandalen demonstrerer dette helt tydlig. De fleste av de gigantiske bilprodusentene jukset under bil-testene, slik at de kunne unngå økte kostnader på grunn av utslippene. I mellomtiden tilbød politikere å kutte skatten på dieselbiler. Konsekvensene av dette var et drastisk fall i den urbane luftkvaliteten.

Mikroplast er et annet eksempel. Bedrifter – som nevnt tidligere er profiteringsapparater og har forurenset havene og innbyggere i kystområder med mikroplast. Konsekvensene av dette kunne lett blitt spådd (og unngått). Men systemet reagerer bare når skaden allerede har skjedd, og i et altfor lite omfang.

Kapitalistiske politikere har ingenting å tilby som motsvar til denne ødeleggelsen. Alt de klarer å foreslå er at vi må å foreta smarte og ansvarlige individuelle valg for å redusere miljøavtrykket vårt.

Men slike «løsninger»  er fullstendig reaksjonære. I utgangspunktet utgjør de bare en “grønnere” økonomisk innstramming – som forteller arbeidere og de fattige at de må stramme inn beltene for å løse et problem skapt av kapitalistene og deres råtne system.

Viktigst, er denne liberale og individualistiske mantraen som flyr i møte med fakta. En ny studie viste for eksempel at 100 store bedrifter (hovedsakelig store produsenter av fossilt brensel) er ansvarlige for over 70 prosent av klimagassutslippene.

Dette fremhever hvor den virkelige skylden for klimaendringene ligger. Men det viser også veien fremover. Disse store monopolene genererer den største andelen av miljøskader. Nasjonalisert under en sosialistisk produksjonsplan, kunne de imidlertid bruke moderne og grønn teknologi til å kutte utslipp og forurensning i løpet av få år.

Ved å kombinere de beste vitenskapelige tankene med ferdighetene til fagfolk i industrien, under demokratisk arbeidskontroll, kan vi legge alle samfunnets teknologiske evner og ressurser til tjeneste for menneskeheten og planeten.

Oppslutning om venstresidens politiske og sosiale bevegelser er på vei oppover rundt om i verden. Oppgaven er nå å ta radikalismen man ser i elevenes klimastreik inn i disse bredere bevegelsene, med arbeidere, studenter og ungdommer som kjemper sammen for dristig sosialistiske miljøpolitikk.

I noen land har klimastreikerne gått ut til fagforeninger for støtte. Dette er den riktige tilnærmingen. Fagforeningene må nå svare ved å støtte skolelevene med mobiliseringer og tiltak. Dette er ikke bare et problem for unge mennesker, men noe som påvirker alle arbeidere.

Kraften til den organiserte arbeiderklassen, bevæpnet med et sosialistisk program,  er ustoppelig. Som marxistene alltid har sagt, en lyspære lyser ikke og ikke et hjul snurrer ikke uten arbeidsklassens tillatelse.

Bare ved å avskaffe det kapitalistiske systemet og erstatte det med sosialisme kan vi planlegge planetens ressurser på en demokratisk måte. Bare med en sosialistisk omveltning kan vi tilfredsstille flertallets behov i harmoni med miljøet, i stedet for å generere profitt til en parasittisk minoritet.

Teknologien og vitenskapen eksisterer for å håndtere klimaendringer. Men under kapitalismen blir disse brukt til å ødelegge kloden, ikke redde den. Sosialisme eller barbari: det er det som er spørsmålet når vi snakker om fremtiden. Vi trenger en revolusjon.

Kapitalisme er problemet – Sosialisme er svaret!  

Bli med i IMT!