Den nordiske motstandsbevegelsen (best kjent som Nordfront) har begynt å skape overskrifter igjen. På årsdagen for den tyske okkupasjonen av Norge holdt de opp et banner med hakekors og teksten «Vi er tilbake». I Kristiansand ved Arkivet ble 3 nazister anmeldt. I Fredrikstad holdt Nordfront en demonstrasjon og de hadde planlagt å holde en demonstrasjon 1. mai i Sverige.

Folk er naturligvis forferdet over at de akkurat som ifjor i Kristiansand  beskyttes av politiet mens de deler ut rasistisk og hatefull propaganda. De løftes opp til en plattform ingen i Norge vil ha, og med politiets velsignelse. Praksisen viser at politiet tillater denne gruppen som åpenlyst støtter Hitler, masse deportasjoner og etnisk rensing til å dele ut flygeblader. Med sunn fornuft ville denne morderiske og giftige ideologien ha blitt skjøvet vekk for godt, og politiet ville ha foretatt seg noe om den hadde prøvd å komme tilbake.

Så hvorfor blir ingenting gjort?

Som ideologi så eksisterer fascismen for å sikre borgerskapets privilegier og å knuse arbeiderklassens organisasjoner.  Den er født av kapitalismen og er et resultat av krisene som herjer kapitalismen og truer borgerskapets orden. Bourgeoisiets mest reaksjonære elementer drar nytte av fascismen og støtter den, men et fascistisk regime gir uunngåelig fordeler for borgerskapet som helhet. Som Trotskij sier i fascisme: Hva er det og hvordan bekjempe det: «Etter at fascismen har seiret, samler finanskapitalen direkte og øyeblikkelig som i en skruestikke alle regjeringsorganer og -institusjoner, statens utøvende, administrative og utdannelsesmessige krefter i sine hender: hele statsapparatet sammen med hæren, kommunene, universitetene og den korporative bevegelse. Når en stat blir fascistisk, betyr det ikke bare, at regjeringens form og metode forandres i overensstemmelse med den modellen, som er skapt av Mussolini – forandringen på dette område spiller til syvende og sist en mindre rolle – det betyr først og fremst, at arbeiderorganisasjonene tilintetgjøres, at proletariatet atomiseres, og at det skapes et administrativt system, som trenger dypt ned i massene, og som tjener til å knuse enhver uavhengig utkrystallisering i proletariatet. Dette er fascismens kjerne»

Grunnen til at de ikke blir arresterte eller stanset av politiet, er at den herskende klassen, som i seg selv ikke er fascistisk, bruker fascismen og fascister til å demobilisere og angripe arbeiderbevegelsen. Dette gjenspeiles i hvordan en ulovlig demonstrasjon av nazistene i Nordfront i Kristiansand ble behandlet. De ble gitt fri adgang og alle de som forsøkte å stoppe marsjen, ble dyttet til sde. Men da den maoistiske gruppen Tjen Folket holdt en ulovlig mars i oktober i fjor, ble nesten alle tatt av politiet. Akkurat samme lover ble brutt, men det var bare i en av hendelsene det ble foretatt arrestasjoner. Dette viser tydelig fra et klasseperspektiv hvem det er som drar nytte av fascismen og hvilken klasse som ikke gjør det. Den herskende klassen utnytter de små fascistiske bevegelsene og fascistenes pøbler mot en større venstrefløy, og erklærer dem som moralsk like. Bevisst eller ubevisst, dette er hva som skjer når fascister får lov til å trakassere, skremme og marsjere. For eksempel, Erna Solberg etter en demonstrasjon i Kristiansand, sa at: «Høyreekstreme og nynazister har mye i felles med ytre venstre eller religiøs ekstremisme. De søker å piske opp hat, motsetninger og konflikt innad i det norske samfunnet«.  Erna bruker den fascistiske bevegelsen til å diskreditere arbeiderbevegelsen og fascistiske motstandere ved å si at de er alle «like ille». Dette er grunnen til at borgerskapet ikke kan løse problemene med fascismen mens deres regimer og demokratier er i forfall; de må bruke disse pøblene til å beskytte sin egen orden mot en voksende motstand i befolkningen, som ofte manifesterer seg i kampen mot fascismen. Fascister skaper også en trussel mot lederne av arbeidsbevegelsen, særlig de militante delene, ettersom de ikke er imot å bruke vold for å stoppe dem, dette drar borgerskapet nytte av, uten at de trenger å stå personlig ansvarlig for det. I tider med krise,  har disse bevegelsene historisk sett blitt brukt direkte av borgerskapet mot arbeiderbevegelsen.

Står Norge overfor en fascistisk trussel? Selvfølgelig ikke. Betingelsene er ikke der enda til at en fascistisk gruppering kan ta makten. Forholdene i Tyskland og Italia var forholdsvis like: Middelklassens ruin, og arbeiderklassen tap, har ennå ikke skjedd. Det betyr ikke at fascister ikke er en trussel mot arbeiderbevegelsen. : De tar bilder av motdemonstranter, de saboterer arrangementer, skremmer, angriper og sjikanerer de som står i veien. I Sverige har Nordfront på grunn av statens tillit også skadet og drept kjente sosialistiske aktivister. Med en dalende oppslutning om de største kapitalistisk partiene (AP, H, FrP), og økende oppslutning til venstre (SV, R), er det virkelig så sjokkerende at fascister blir brukt, direkte eller indirekte, som et middel den herskende klassen bruker til å skremme og angripe venstresiden?  Nazistene kan lett arresteres og tas ut av gatene av politiet, men likevel merkelig nok er det oss som blir jagd vekk fra gatene når vi står opp mot nazismen! Det er ikke på grunn av mistak.

Dette kan imidlertid lett bli et ikke-problem om arbeiderklasens ledere (fagforenings- og arbeiderparti ledere) mobiliserer bare en liten del av partiene eller foreningene mot fascistene hver gang de kommer ut. I Göteborg i fjor så vi 10.000 motdemonstranter mot en demonstrasjon bestående av 500 fascister. Nazistene var fullstendig overmannet. De truet med å komme ut igjen til første mai. Om man ikke går til konfrontasjon vil det bare føre til en økende moral blant deres medlemmer. Om fagforeningene mobiliserer arbeidere, og arbeiderpartiene mobiliserer sine medlemmer, kan vi fort overstige 10.000 anti-fascister hver gang fascistene våger å vise ansiktene sine, og effektivt kvele bevegelsen uten vold. Men arbeiderklassens ledere stoler ikke på arbeiderklassens styrke. i verste fall appellerer de til oss for ikke å være så radikale og militante mot fascistene, og i beste fall fordømmer de nazistene, men maner politiet og staten til å stoppe fascismen. Vi kan ikke stole på politiet og staten; bare oss selv og våre egne organisasjoner. Komiteer bør etableres og være forberedte på å gripe inn mot fascister som marsjerer på gata sammen med styrker fra fagforeninger og partier, og drive dem bort ved enhver motprotest. Komiteer for selvforsvar bør etableres. Disse komiteene kan sammen sørge for at hver gang fascistene organiserer seg,  så blir de slått ved å bare vise styrke, og om de kommer og angriper oss, vil de også bli slått av vår egen styrke. Disse gruppene må være knyttet til fagforeningene og arbeiderklassens politiske partier.

Kampen stopper ikke opp der. Fascisme fødes av kapitalismens kriser, og problemet er i siste instans kapitalismen. Vi må kjempe for å danne et revolusjonært alternativ med et sosialistisk program som er det eneste i stand til å utrydde de råtne forholdene kapitalismen skaper. Hele borgerskapets orden befinner seg i en krise, og  det er mangelen på et reelt alternativ til kapitalismen som fører til fascisme. Det er derfor den herskende klassen bruker fascismen i håp om å knuse revolusjonen og å gjenopprette stillingen sin. Kampen mot fascismen er nært knyttet opp til kampen for sosialisme. De er ikke separate bevegelser.

Vi lever i en periode med revolusjon og motrevolusjon.  Et fascistisk embryo er bare en liten refleksjon av den generelle krisen. For å bekjempe fascismen må vi bekjempe kapitalismen, og den eneste måten å bekjempe kapitalismen er ved å bruke det revolusjonære marxistiske programmet. Det er ikke lenger mulig å tro på myten om en krisefri og eksepsjonell nordisk modell adskilt fra resten av verden på grunn av en velferdsstat. Økende høyreekstrem aktivisme er bare starten på den kommende krisen. Arbeiderbevegelsen må ta kampen mot fascismen i hele Skandinavia alvorlig, og den revolusjonære bevegelsen for sosialisme må bygges, like mye i Norge som i ethvert annet land.